(Nr 19 - 2010) Sjøl om Bibelen fordømmer spekulanter, er det nettopp slike som dyrkes av mange troende og karrierestrebere.  Mediene har nå vært preget av Norges rikeste skapning, skipsreder John Fredriksens arrogante utfall mot det fedreland som har gitt ham utdanning og muliggjort hans enorme formuesopphopning.

Og som sin politisk primitive mangemilliardkollega Stein Erik Hagen, har han rømt landet fordi ”ramme-betingelsene” og forutsigbarheten ikke er god nok. TV-en har også vist oss noen av dagens statsråder som har mottatt gaver. Statsminister Stoltenberg skal ha ros fordi han har reagert øyeblikkelig, slik at Jonas Skar Støre må levere inn sine afganske tepper. Mest skuffende var at sympatiske Signe Navarsete, har mottatt et armband til 26 000 kroner fra wonderboy Kjell Inge Røkke.  Norge ville nok være bedre tjent med  at Senterpartiets  modige og kreative Olaf Lundteigen kom inn i regjeringa for å gi den større tyngde. Men hvorfor blir ikke Røkke, som bestakk Navarsete og er kjent for tidligere tvilsomheter også kritisert?

Man blir kvalm når disse storspekulanter framstiller seg som de som skaper arbeidsplasser, men som gladelig selger sine norske foretak til utenlandske spekulanters forgodtbefinnende.