(23 - 2016)  Oljen/gassen i Arktis må ligge! I diskusjonen om klima står kapitalkrefter mot demokratiske alternativ. Økt forbruk og profitt står mot «føre var» og livsgrunnlaget. Er leteboring og utvinning i Arktis samfunnsøkonomisk forsvarlig i et globalt framtidsperspektiv? Kan vi bruke gjeldende lovverk for å etterleve 2-graders målet?

Verdens politikere ble i Paris 2015 enige om 2-gradersmålet. Scenarioer (klimamodeller) forespeiler dramatiske endringer i klima og økosystemer hvis temperaturen på kloden øker mer enn 2 grader. Skeptikerne sår likevel tvil om klimamodellene og mener «klimakatastrofen» er betydelig overdrevet.

Trenger vi egentlig å bry oss om klima? Vær og vind er vel noe mennesket ikke rår over? Selv om CO2, temperatur, vegetasjon, havnivå, orkaner osv. er et komplekst samspill av premisser for det levende livet på kloden er vel mennesket uten ansvar? Eller?

Vitenskapen konkluderer: Å utvinne olje og gass i Arktis er hasard med klima. Brenning av fossile brennstoff frigjør store mengder energi som i dag er lagret i jordas sedimenter. Økt temperatur vil bety ekstra tilført energi på jordoverflaten, og det påvirker energisystemer (klima) på kloden dramatisk. Reservene må ligge!

Dette var fokus på et klimaseminar 12. september på UiT Norges Arktiske Universitet. Et panel av internasjonale og norske eksperter på klimaforskning, samt representanter for miljøorganisasjoner og oljebransjen diskuterte utvinning av olje- og gassreserver i Arktis med fokus på klima.

Primus motor for seminaret, UiT-professor Kristoffer Rypdal, understreket det komplekse i energi- og klimasystemer. Økning i temperaturen på kloden skyldes i hovedsak menneskets aktivitet med forbrenning av fossilt drivstoff. Og jordkloden er mer oppvarmet enn vi tror, sa Rypdal. Særlig gjelder det usikkerhet rundt opptak av CO2 (havforsuring), og rundt akkumulering av temperaturer i storhavene.

Økt temperatur betyr mer energi i klimasystemet tilført ved brenning av fossilt brennstoff. Økning i energinivå (temperatur) påvirker karbon-sirkulering, dvs. CO2-opptak, CO2-metning og CO2-likevekt både i havdypet, overflatevannet, på jordoverflaten, i skylagene og atmosfæren i en sirkulerbar likevekt. Økt temperatur øker sannsynligheten for et våtere, varmere og villere (VVV) klima der ekstreme hendelser (skred, oversvømmelser, orkaner, tørke osv.) påvirker jordas livsbetingelser.

Dr. David Stainforth fra England har brukt avanserte computer-modeller til å sannsynlighetsberegne klimaendringer på lokalt nivå. En økning på 1,5-4,5 grader celsius fram mot 2050 er svært sannsynlig, sa han. Innenfor disse scenarioer viser computer-modeller store lokale variasjoner avhengig av topografi og dominerende vindretninger. Lokalt kan temperaturer øke med 8 grader.

For å gjøre verden og vår hverdag mer robust mot klimaendringer, må vår motivasjon være lokal. Vi må tviholde på «ubrennbare fossile reserver», sa Stainforth. Vi må tenke «ubrennbare fossile reserver» i transport, industriproduksjon, bygging og oppvarming av boliger, forebygging av oversvømmelser osv.

Utgangspunktet for en annen studie publisert i velrennomerte Nature i desember 2015, var å finne strategien for en økonomisk utvikling som gir optimal sosial velferd samtidig med at 2-gradersmålet blir overholdt. Studien konkluderer med at utvinning av olje og gass i Arktis ikke er klimaøkonomisk lønnsomt i et globalt perspektiv.