Er «alt vel» da?

Frp, norske massemedia, Røde Kors, Amnesty International - disse velgjørerne som høylydt roper varsko om overgrep og undertrykking ellers i verden - er merkelig tause om menneskerettighetene på Haiti, i Honduras og Colombia.

Av Bjarne Johansen

Da president Manuel Zelaya i fjor sommer økte lønningene og ville forbedre arbeidsforholdene for arbeiderne i Honduras kuppet big business landet. Statskuppet ble aldri fordømt av USA og presidenten. Tvert om har fredsprisvinneren stilletiende anerkjent kuppregimet.

Situasjonen i Honduras i dag har paralleller med undertrykkingen og massakrene på 1980-tallet - som var støttet av USA. Flere tusen kuppmotstandere er i dag satt i forvaring, 150 er henrettet og tusenvis er banket opp og påført alvorlige skader.

Men folk gir ikke opp, de protesterer i gatene. Den 27. januar marsjerte minst 300 000 i hovedstaden Tegucigalpa og til sammen 1 million i Honduras demonstrerte sin støtte for den fordrevne presidenten. Samtidig - og som vanlig - var massemedia og det offentlige rom i demokratiet Norge massivt nedsløvet av USA-infisert underholdning, støy, sirkus og kjendisdyrking. Protestene i Honduras nådde ikke fram til den selvhøytidelige verdensmester i ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Så en tur til Colombia. Hver tredje dag blir en fagforeningsaktivist myrdet i Colombia. Totalt 2 704 drap mellom 1986 og 2009. Videre 237 drapsforsøk og 190 forsvinninger; 4 418 drapstrusler og 1 611 fjernet med makt fra sin arbeidsplass. Disse opplysningene kommer fram i boka «Death is not Dumb» (Døden er ikke stum).

Medforfatter Guillermo Correa Montoya hevder at Colombias president Alvaro Uribe har utviklet et systematisk, strukturert, selektivt og kontinuerlig program for vold mot fagforeningsbevegelser. Montoya kaller programmet «politikk for tilintetgjørelse».