Neste år vil forhåpentligvis store deler av verden feire 65-årsdagen det tyske Hitler-regimets fall.

Av Åge Fjeld

Dette som brutalt hadde satt i gang den 2.verdenkrig, som kostet om lag 50 millioner menneskeliv og som hadde lagt uendelige materielle og kulturelle verdier i ruiner. Hovedæren fkk, - den gang da folk ennå kjente sårene smerte, - Den røde armé og Sovjetunionen som hadde nedkjempet tre fredeler av den tyske krigsmakta. Den hadde vist at det nye sosialistiske systemet, trass sin ufullkommenhet, bar i seg enorme potensialer, noe som også kom til uttrykk ved meget rask gjenreising på nær alle områder. Omkring den 1. september i år har man også minnet 70årsdagen utbruddet av sjølve krigen som ble framprovosert ved at Tysklands brøt sin avtale med Polen, ved en blodig militær besettelse av landet. I år da deler av verden er preget av økonomisk krise og økende arbeidsledighet, mye lik tida før Hitler fkk makta, trenger verden sosialistiske løsninger. For å motvirke slike, skal sosialismen igjen settes i miskreditt, ved at man søker å legge skylda for krigen på ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland. Denne absurditeten søkes underbygget blant annet gjennom TV-filmen ”2.verdenskrig – bak lukkede dører” som nå vises i NRK. Filmen gjenoppfrisker gamle, og viser også nye dokumenter. Mye er interessant, men filmen er ikke bare grov vestlig propaganda, ved bare å vise og overdrive Stalins negative trekk og parodiere sovjetsystemet, men den er utillatelig frekk ved at den underslår at det var England og Frankrike som framtvang denne ikke-angrepspakten. Professor Karl-Heintz Grafe i Berlin som har Øst-Europa som spesialitet, skriver om dette i Berliner dagsavisa Neues Deutschland: Om ikke-angrepspakten mellom Sovjet og Tyskland ”I Tyskland og østeuropeiske EU-stater har man tatt opp igjen en gammel og diffus debatt: Den at ansvaret for overfallet på Polen den 1. september i 1939 skyldes Hitler-Stalin-pakten. ”Det var ikke Hitlers krigspolitikk, men mest (ifølge det toneangivende tyske tidsskriftet for østeuropeisk historie og politikk: ”Østeuropa” 7/8 –09) - på grunn av Hitler-Stalin-pakten, som var kommet i stand fordi de begge førerstatene hadde felles interesser, og dette ble en tragedie for millioner mennesker i Øst-Europa. Pakten hadde gitt grønt lys for nedkjempinga av Polen, okkupasjonen av Balticum, Bukovina og Bessarabia, for terror og deportasjoner, for folkemord og klassemord.” … og videre for den ”territorialpolitiske ordningen i Øst-Europa, som ble fastlagt på Jalta og ble fundamentet for Europas splittelse.” Historiske fakta gjendriver denne framstillinga. Den tyske naziledelsen hadde helt siden 1933 forberedt en militær, økonomisk og politisk underkastelse av hele det europeiske kontinentet. Med sin forsoningspolitikk hadde England og Frankrike oppmuntret Hitlers krav på et Stor-Tyskland og en revisjon av grensene som ble fastlagt i 1919. Det var ikke Stalin, men Chamberlein og Daladier som undertegnet avtalen i Munchen 30.september i 1938. Den britiske statsministeren trodde at ved å tolerere tysk innlemmelse av Østerike, Tsjekkoslovakia og Memelområdet, hadde man sikret fred i Europa for de neste 50 årene. Dette viste seg å være en fatal feil og diktatet i Munchen hadde bare oppmuntret diktatoren i Berlin til nye aggresjoner. Sjølsagt kan man heller ikke gi disse britiske og franske politikerne hovedansvaret for krigsutbruddet. Men disses forsømmelser og feilavgjørelser, som hadde hindret en tidligere Anti-Hitler-koalisjon, fkk allikevel tragiske følger. Denne britisk-franske neddempingspolitikken som kunne lede den tyske aggresjon mot øst, forsøkte Stalin å motvirke ved en kollektiv sikkerhetspolitikk. Den 17. april i 1939 foreslo han at begge de vestlige stormaktene kunne gå inn i en tremaktsbistandspakt og en militæravtale. Da Hitler i mellomtida hadde annullert sin ikkeangrepspakt med Polen og fåteavtalen med England, gikk London og Paris med på dette. Disse tre statene ble da i juli 1939 enige om å hjelpe de statene som var mest truet av Tyskland: