Titos «oppgjer» med Kominform passa Vesten godt. Difor vart ein stad som Goli Otok («den  nakne oya») aldri noko tema for vestlege «menneskerettsforkjemparar».
Titos «oppgjer» med Kominform passa Vesten godt. Difor vart ein stad som Goli Otok («den nakne oya») aldri noko tema for vestlege «menneskerettsforkjemparar».
Goli Otok er ei oy pa 4,7 km2 , for karrig til fast busetnad, utanfor kysten av Kroatia. Fra 1949 vart ho nytta som loynleg og sikker interneringsstad for dei som ikkje var samde i at landet braut med Kominform og/eller vart oppfatta som eit trugsmal mot Titoregimet.

Av Olav H. Aarrestad

Fangane vart sette til tvangsarbeid, som regel i eit steinbrot. Vitneprov om tortur og mishandling er mange, men i og for seg treng ikkje l?gret ha vori spesielt umenneskeleg. For all internering av politiske fangar verda over far ein og har ein fatt liknande vitneprov. Som regel er det vandt a fa dei stadfeste i alle detaljar. Eit indisium har ein nar det gjeld dodsprosenten. For Goli Otak som for mange andre konsentrasjonsl?ger har ein ikkje eksakte opplysningar om dette, heller ikkje om kor mange som var plasserte der for kortare eller lengre tid i den perioden fengslet var i bruk - 19491988. Berre russisk wikipedia vagar seg pa eit estimat: Etter historikarars vurdering arbeidde mellom 40 og 60 tusen fangar pa oya, 5 til 10 tusen av dei doydde/vart avretta. Talet pa innsette stalinistar sokk etter 1956, men heilt til langt fram i sekstiara sat det stalinistar der. L?gret var ein statsloyndom i Titotida, og jamvel slektningar til strafffangane vaga ikkje a tala om det andsynes borna; dei fekk berre hoyra at ”far var pa reise”. Edvard Kardelj (1910 1979) vert av mange rekna som organisatoren bak straffeforfylginga av stalinistar og for skipinga av fleire interneringsl?ger med Goli Otok som den viktigaste. Etter brotet med Sovjetunionen og Kominform i 1948 utarbeidde han saman med Milovan Djilas og Vladimir den sakalla ”sjolvstyringsokonomien” som pa sikt forde til Jugoslavias okonomiske samanbrot med etterfolgjande opploysing. Han hadde ogsa stor makt over KOS, det jugoslaviske loyndeog overvakingspolitiet. I tillegg til a vera visestatsminister var han i ara 1948-53 ogsa utanriksminister og leidde Jugoslavias tiln?rming til kapitalistmaktene, det forde til at landet fekk lane millionar av sure dollar og pund (gjeldskrise). Mange kjende jugoslavar har vori innesperra pa Goli Otok. Her er ei oversyn over nokre av dei best kjende blant dei: Jole Stanisi?, fodd 1929, kommunist, poet, skribent, medlem av den russiske og den jugoslaviske forfattarsamskipnaden. Han uttalte seg mot regjeringa sitt brot med Kominform og Sovjetunionen. 21.12. 48 vart han arrestert og skulda for attentatfreistnad pa Tito. Fra 1949 til 1952 var han politisk fange pa Goli Otok. Skal ha vorti utsett for tortur. Han skal ha lukkast unnslippa fra oya og koma seg til Romania. Derifra tok han seg til SovjetUnionen, og han bur framleis i Russland. Han var initiativtakar og koordinator for eit internasjonalt tribunal for a undersoka NATO sine krigsbrotsverk mot Jugoslavia.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

titos

komiform


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering