Av Per Lothar Lindtner

Deutsche Demokratische Republik fungerte som selvstendig tysk stat fra 1949 til 1990. Etter „die Wende“ i 1990 er neoliberalismen ogsa pa offensiven i det gamle DDR. Okt frihet for kapitalen har gradvis gitt den mer styring over medier og statsforvaltning. Trass i venstresidens relative sterke posisjon i ost, bruker antisosialistiske krefter den nye makta i stat og medier til a rendyrke seierherrenes bilde av historien. Bevisst forsoker de a demonisere DDR som en „stalinistisk urettstat“, „SED-stat“ eller „Stasi-stat.“ Et statlig utvalg gar enda lenger. Ikke bare DDR, men „sosialismen“ og „kommunismen“ som politisk visjon og ide skal demoniseres ved a likestille DDR med den rasistiske Nazistaten til Adolf Hitler (1933-45). Gufset fra den kalde krigen, men ogsa mellomkrigstiden da Mussolini og Hitler ledet stormtroppene mot de rode, far ny bor fra tysk forbundsstat og kapitalmakt. Men klok av skade tar stadig flere til motm?le mot forj?vliggjoringen av DDR. En av dem er historikeren Wolfgang Wippermann (f. 1945 i Bremen) fra det frie Universitetet i Berlin. Han har doktorgrad fra 1978 pa „bonapartismeteorien til Marx og Engels“ og har gjestet Kina, India og USA som foreleser om sigoynerfiendtlighet, fascisme, studentutveksling, kommunismens historie og politiske teorier med forenklet fiendebilde. Vi nevner her noen fa av publikasjonene: „Antifascismen i DDR“: Virkelighet og ideologi (Berlin 1980), „Den jodiske motstandsgruppen Baum“ (Berlin 1982), „Den konsekvente vrangforestilling“: Adolf Hitlers politikk og ideologi (Munchen 1989), „Rasestaten.“ Tyskland 1933-45. (Cambridge 1991 sammen med Michael Burleigh), „Som sigoynerne“. Antisemittisme og sigoynerfiendtlighet, en sammenlikning. (Berlin 1997). „Hvem var skyldig?“ Om Goldhagen-debatten. (Berlin 1997). „Teorier om totalitarisme“ (1997). Kritikk av „Rod Holocaust“? Kritikk av svartboken om kommunismen. (Hamburg 1998). Den siste boka „Demonisering gjennom sammenlikning av DDR og det 3. riket“ kom ut som „Rotbuch“ i 2009. Wippermann er kjent fra flere debatter, bl.a. den sakalte Goldhagen-debatten. Da forsvarte han den jodisk-amerikanske historikeren Daniel J. Goldhagen (f. 1959 i Boston) uten a v?re 100% enig. Historikeren fra Harvard hadde tatt opp holocaust i boka „Hitlers villige eksekutorer, vanlige tyskere og holocaust.“ (1996). Goldhagen vakte oppsikt fordi han hevdet at arsaken til holocaust la i en s?regen og sterk tysk antisemittisme som ble eksterminatorisk Det siste temaet er altsa Wippermanns angrep pa demoniseringen av DDR. Han gar hardt ut mot det statlige tyske „forskningsforbundet“ som ogsa har utgitt „SED-staten“ og hevder at forfatterne er fastlast i en spesiell tolkning av totalitarisme. Det er grunnlaget for tesen om n?rmest identitet mellom fascisme og kommunisme. S?rlig hard er kritikken av det statlige Gauckutvalget, som ble utnevnt like etter 1989 for a sikre bevis mot Stasi. Forste leder i utvalget var presten Joachim Gauck. Da Marianne Birthler overtok ledelsen i 2000, ble navnet endret til Birthler-komiteen i tyske medier. Vanligvis kalles utvalget „komiteen for utredning av „Stasi-forbrytelsene“. Na viser det seg at mange av medlemmene i komiteen for 1990 jobbet for Stasi. (DDRs sikkerhetstjeneste) Disse avsloringene har fort til krav om opplosning og oppdeling av komiteen. Horst Schneider skriver i „UZ“(DKP) 17/4-09:“ Boka til Wippermann kommer til rett tid og fra den rette person. Han har flere ganger ytret seg om historien og funksjonen til „totalitarisme-doktrinen“, dens utvikling og diskusjonene rundt den fra starten av og fram til i dag. Slik var det allerede for 10 ar siden. Na har „slaget om hva vi husker fra DDR“ blitt mye mer tilspisset og totalitarisme-forskningen er blitt mer differensiert. Samtidig har det pagatt en demonisering av DDR. A svartmale DDR-borgernes hverdag er blitt en oppgave for fjernsyn, trykte medier og skoler. BRDpresidenten ga forordninger i juni 2008. Han finner nok av „villige hjelpere.“ I Norge har vi merket oss «sma endringer» i tilbudet for utenlandske elever og studenter som vil reise med de «hvite bussene» til Tyskland for a fa kunnskap om fascismen. Na kan de ikke «bare» besoke dodsleirene, men ma pa kjopet ta med hjem en dose om «Stasi-staten».