Av Per Lothar Lindtner

Lav deltakelse viser ikke bare mangel pa interesse, men en dyp frustrasjon blant velgerne som mangler innflytelse pa EUs politikk. Kloften mellom EU-eliten og folks onsker og hap er for stor til at folk begeistres. Valgresultatet viser dessuten konsekvensene av EU-parlamentets og kommisjonens manglende evne til a dra befolkningen reelt med i beslutningene om ny grunnlov i Lisboa. Etter Frankrikes, Nederlands og Irlands Nei er lav deltakelse ogsa et svar. Fordi det ble presentert ogsa som en avstemning om Lisboa-avtalene, ma lav deltakelse vurderes som et nei til avtaleverket. I EU-landene var resultatene meget sprikende. De viktigste resultatene er: EU gar mot hoyre. Konservative fikk et overtak med over 100 plasser i parlamentet. Riktignok gikk de tilbake i forhold til 2004, men gjorde det bedre enn sosialdemokratene som stupte. Sterk vekst av reaksjon?re, hoyrepopulister, neonazister, innvandringsfiender, islamofobe og rasister gir grunn til bekymring. I Storbritannia er det spesielt oppsiktsvekkende at Labour kom under 16 % og ble forbigatt av UKIP (Tverrpolitiske britiske EU-motstandere) som gikk fram til 16,5 % og 13 mandat i EU-parlamentet. Den tydelige framgangen for de gronne i flere land er tegn pa at klimatrusselen tas alvorlig av stadig flere i EU. Kommunistene og andre venstrepartier ble svekket, mens sterkeste fraksjon i EUparlamentet igjen er det europeiske folkepartiet. (Hoyre, Moderaterna, CDU, osv.) Samtidig ser vi at ingen av venstrepartiene klarte a na fram overbevisende med ideene om a finne nye veier ut av kapitalens krise gjennom a bygge et annerledes Europa. Verken venstrereformister, kommunister eller andre venstreorganisasjoner fikk fram troverdige alternativer for den nye motstanden og protestene mot konsekvensene av krisen. Kommunister og andre venstrepartier fikk ulik oppslutning i hvert enkelt land: Pa Kypros fikk AKEL (Arbeidsfolkets progressive parti) 34,9 % og 2 mandater i EU-parlamentet. I den tsjekkiske republikk fikk kommunistene 14,5 % og ble 3. storste parti med 4 mandat. I Portugal tok alliansen mellom kommunister og gronne 10,64 % og 2 mandat, mens venstreblokken fikk 10,67 % og 3 mandat. I Hellas tok KKE (kommunistene) 7,85 % og 2 mandaat, venstreblokken SYRIZA fikk 4,55 % og 1 mandat. I Spania fikk Forente Venstre (IU) 3,73 % og 2 mandat. Svenske Vansterpartiet (V) fikk 5,6 % og 1 mandat (12,7 % og 2 mandat sist!). Irlands Sinn Fein fikk 11,24 % og 2 mandat. Venstrefronten i Frankrike tok 6,3% og 4 seter i EU-parlamentet. Rifondazione-kommunistene i Italia fikk 3,2 %, mens venstrefronten klarte 2,9 %. Ingen av disse tradisjonelt rode partiene kom dermed over 4 %-sperren for mandat i Italia. Det samme kan vi si om Luxemburg der verken kommunistene med 1,44 % eller venstrepartiet dei Lenk med 3,23 % nadde mandat. I Tyskland deltok 43.3 %. CDU og CSU som fremstiller seg som «Europapartiene» gikk pa store tap, noe neoliberale FDP tjente pa og fikk 11 %. «De frie velgerne» ble svakere enn ventet og kunne ikke ta mye fra CSU i Bayern. Sosialdemokratene (SPD) fikk bare 21 % i 2004. Trass i optimistiske prognoser klarte ikke SPD a na det lavmalet fra 4 ar siden. 20,8 % i ar er SPDs svakeste valg noensinne i hele Tyskland. Det er ogsa et svar pa den velferdsfiendtlige politikken til regjeringen som er utgatt av storkoalisjonen mellom SPD og CDU (Agenda 2010Hatz IV). De gronne ble med 12 % (!) tredje storst. Venstrepartiet (die Linke) med 6,1 % i 2004 okte til 7,5 %. Hvor lost partilandskapet i Tyskland er, ser vi i at over 10 % av velgerne na gar til andre partier. Kommunistene i Tyskland (DKP) deltok med programmet «mennesket for profitten» og fikk 25 587 stemmer (0,1 %), en tredjedel mindre enn i 2004. DKP brukte muligheten til a legge fram sine program i TV og radioreklame. Partiet kom ogsa ut via valgprogram, infomoter, flygeblad og stand. DKPere var motivert til a drive valgkamp gjennom utenomparlamentariske aksjoner: «Vi betaler ikke for krisen», 28. mars i Frankfurt/Main og Berlin. 4. april mot NATO i Kehl og Strassburg, i pasken, 1. mai og 16. mai med euro-fagforeninger i Berlin. DKP gratulerer de 34 mandatene fra venstrepartier og kommunistiske partier som framover vil representere venstrefraksjonen og samarbeide med de gronne og venstreorienterte partiene. DKP vil kjempe videre for at veien til sosialismen apnes i Europa. De vil na dette malet sammen med andre samfunnspolitiske krefter, som gar inn for en fredelig, demokratisk, sosial, feministisk og okologisk Europa. Av samme grunn vil de styrke innsatsen i bevegelsene og intensivere det bilaterale samarbeidet med venstrekrefter og kommunistiske partier i Europa. Na ma alle krefter forenes for a fa til et fredelig Europa, preget av at de grunnleggende sosiale og demokratiske rettighetene blir virkelighet, et solidarisk Europa med apne grenser, uttaler de. Artikkelen bygger pa DKPs presseerkl?ring om EU-valget. Dessuten hentet jeg informasjon via europeiske nettaviser i Irland, Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Spania. Linke star fortsatt meget sterkt i «gamle DDR», s?rlig i og rundt Berlin, i Potsdam, Frankfurt an der Oder, Rostock, Schwerin, Neubrandenburg, Cottbus, Leipzig, Chemnitz, Gera, Suhl, Magdeburg, Halle. Men ogsa i vest, s?rlig i Saarland der partiet kom godt over 13%.