Av Age Fjeld

Ved a overlate avgjorelsen til forstasegpaere, har regjeringa unngatt a fa det direkte ansvaret for a stoppe den eneste avisa i landet som hele tida har statt konsekvent mot spekula- sjonskapitalens EU- og NATO- politikk. Men var avis har ogsa ”for- brutt” seg pa et langt viktigere omrade, ved som den eneste avisa i Norge a ta til motm?le mot den ensidige hetspoli- tikken mot Sovjetunionen og sosialismen rundt i verden. Friheten og NKP har tatt klar avstand fra de brudd pa det so- sialistiske demokratiet som var spesielt grove i Stalins tid, men de har ikke innyndet seg hos den herskende klasse, ved a fortie alle de uomtvistelige godene og framskrittene for ar- beidsfolk som blir gjennomfort i sosialistiske land. At avisa slipper til skriben- ter som ofte ikke er medlem- mer i partiet, og som roser Stalins gode handlinger, beret- tiger ingen til a nedvurdere den. Som alle andre aviser og partier har Friheten tatt riktige og gale avgjorelser. Avisas fordommelse av Bresjnevs drap pa Praha-varen ga re- spekt, og de andre partiene pa venstresida sa pa NKP som en respektabel forbundsfelle. Da partiledelsens flertall noen ar seinere tok feil stilling til den samme Bresjnevs innblandig i Afganistan, ble NKP igjen skjovet ut i kulda. Men denne feilvurderinga var bagatellmessig i forhold til andre partiers akseptering av USAs langt grovere folkeretts- brudd. Friheten i dag ser be- hovet for nasjonal enhet mot EU og globale utbyttere, som den under krigen sa behovet for nasjonal og aktiv motstand mot Nazi-Tyskland voldsher- redomme. Jeg har funnet fram en slitt original av den tettskrevne 4- sidige A6-utgaven av Friheten fra 5. mars 1944, som behand- ler flere temaer. At den alle- rede i mars ga ut nr. 5, tyder pa at den kom regelmessig hver 14. dag. Den store overskrifta lyder ”Det er dodsens alvor” og inn- ledes slik: ”Det er snart to ar siden den illegale fagbevegel- sen i Norge sendte ut oppro- pet mot den tyske tvangsut- skrivingen til tvangsarbeid. Det var den 27. juni 1942, i oppropet heter det: «Tyskerne tvangsmobili- serer alle erobrede lands mannlige og kvinnelige arbei- dere til a v?re med pa a be- feste sin egen undertrykkelse. Tyskernes mal er a gjore vart land til en uinntakelig festning. Den tilstrekkelige arbeidskraft kan ikke lenger skaffes ad frivillighetens veg. Folgen er tvangsutskriving. Skal vi v?re med pa a befeste vart eget sla- veri? Nei og atter nei! Vi kan ikke fore krig mot oss sjol!»