PROVOSERENDE URETT!

: I NRK og dagspressa gar det fram at de norske kommunis-
tenes ukeavis Friheten og 4 andre mindre publikasjoner
skal fratas sin statlige stotte. Det dreier seg om et arlig
belop pa om lag 3.5 millioner kroner, en liten brokdel av
den totale offentlige stotten til en rekke store aviser.
Begrun nelse er darlig kvalitet. Det gar ogsa fram at det er
en dissens i kulturradet mot a frata den kristne ukeavisa
«Norge i dag» stotte. Som tidligere medlem av Frihetens redaksjonsrad, del- tok jeg pa moter pa Medie - forvaltningens kontor, der vi ble behandlet med aktelse. Avisa fikk da stotte, bade for sin ?refulle historie og fordi den var alene om a formidle et alternativt marxistisk sam- funnssyn, der avisa tillot seg a fokusere pa de mange fordeler som arbeidsfolk hadde i sosia- listiske land, – noe var ovrige presse n?r konsekvent fortier. Etter at tildelinga av denne stotten ble overfort til Kultur - utvalget, tas det na tydeligvis ikke slike omsyn. Sjol om for- historia til en avis, ikke skal v?re avgjorende for statlig stotte, kan det for dagens unge v?re interessant a vite at Norges Kommunistiske Partis avis «Friheten» ble til under Nazi-Tysklands okkupasjon av landet. Den var storst av de illegale avisene og ble laget og distribuert med livet som inn- sats av unge idealister, som sloss for var ytringsfrihet. Enna lever mennesker som kan fortelle at denne lille avisa ble brettet sammen og skjult under svettereima pa datidas sixpensluer, og tatt fram for lesing blant gode nordmenn i heimene og pa arbeidsplas- sene. I mai 1945 var Friheten Norges nest storste avis, men etter Einar Gerhardsens Krakeroy-tale, der han skremte med represalier, vaget mange lesere ikke lenger a motta avisa i postkassa, og abonnenttallet gikk drastisk ned. Likevel forble avisa en aktor for de fagorganisertes interes- ser og mot NATO- og EU- politikken. I dag nar kapitalis- mens krise, som pa 30-tallet, igjen rammer vanlige mennes- ker, og interessen for Marx’ ideer om en samfunnsstyrt okonomi oker ute i verden, tar slike som heller vi ha mar- kedsliberalisme, fram silkes- nora for a kvele den eneste avisa som soker a gjore folk kjent med sosialismens reelle historie. Det er unikt i norsk presse- historie nar Friheten i de siste 15 arene har kommet ut regel- messig som en 12-16 siders ukeavis. Dette fordi redakto- ren har en beskjeden halv- dagslonn og en ombrekker har maks to ukedagers lonn. Alt det ovrige avisarbeidet er basert pa frivillige medarbei- dere og pengeinnsamlinger blant lesere. Derfor er det skammelig at folk som ikke har lest avisa over tid og har kunnet bedomme den, i angst for «det gode selskap», na for- soker a kvele den, – ved a nekte den stotte av skattepeng- er ogsa «Friheten»s lesere er med a betale. Jeg har forstaelse for at mennesker som i en tid, da det materielle egokonsumet bare synes a oke, ikke har hatt interesse av a lese Friheten. Men jeg tror at det enna fins sa mye rettferdsans hos tenkende mennesker at disse vil enga- sjere seg, og blir med pa a pro- testere mot at Friheten kveles, ved at den fratas dagens beskjedne 720 000 kroner i aret i statlig stotte, - en drape i pressestottens store hav. Age Fjeld, Moss. Tysklands - fange, medarbeider og leser av Friheten fra mai 1945.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

PROVOSERENDE URETT!

friheten

angrep

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!