Nazistene klarte aldri a stoppe den illegale avisa Friheten – og den har kommet ut regel- messig i 68 ar siden da, som dagsavis, en kort periode som manedsavis, na som ukeavis. Friheten representerer en kulturell bredde, og har rike tradisjoner fra patriotisk kamp for norsk suverenitet og selv- stendighet mot de nazistiske okkupantene, i kampen mot norsk medlemskap i EEC i 1972, mot EU i 1994. i dagens kamp mot Tjenestedirektivet og EOS, for en selvstendig norsk freds- og utenrikspoli- tikk uavhengig av USA, EU og Nato, med tilbaketrekking av norske styrker fra Afghanistan og reetablering av en sterk norsk kystvakt og forsvar av Norge. Voktere av sakalt «korrekt kultur» i Norsk Kulturrad soker gjennom sitt vedtak torsdag 26. mars d.a. om a stanse pressestotte til avisa ved a sparke beina okonomisk under de norske kommunis- tenes avis. Friheten er den eneste kom- munistiske avisa i Norge, den eneste norske avisa med et klart alternativ til dagens glo- bale kriserammede markedsli- beralistiske kapitalisme. Friheten er et korrektiv til dagens borgerlige ideologi og fortvilte borgerlige politiske losninger som setter alt inn pa a redde kapitalismen som sys- tem, som gjor storfinansen og storkapitalen stadig rikere, pa bekostning av arbeiderklassen som skaper verdiene, og som blir stadig fattigere i et av ver- dens rikeste land. Selv om avisa Friheten er liten, gis ut pa dugnad og sokes holdt i skyggen, sa for- star vi at kommunistenes klare holdninger kan virke irriterende, endog truende for borgerlige og sosialdemokra- tiske politikere i en kapitalis- tisk krise som brer om seg, og som blir stadig dypere, med problemer som ikke lar seg lose av mer EU-tilpasset mar- kedsliberalistisk politikk. Den kapitalistiske krisa har satt hele EU og Euro-samarbeidet under press. Friheten har siden vedtak i Stortinget 1995, mottatt pres- sestotte pa linje med andre smaaviser. Fram til 2007 ble tildeling- ene vedtatt av Stortinget ut fra objektive kriterier om a sikre mediemangfoldet, under behandlingen av den sakalte «ymse-posten» i statsbudsjet- tet. Medietilsynet handterte ordningen, som i 2007 ble ved- tatt overfort til NorskKulturrad. Kulturradet har i 2 ar fulgt ordningens intensjon om a bevare mediemangfoldet. Helt uten offentlig debatt endrer Norsk Kulturradet pa egen hand forutsetning- ene for ordningen fullsten- dig, og vedtar helt nye ret- ningslinjer med virkning fra 2009. Stotten skal na ga til aviser «med hovedvekt pa kultur- og kommentarstoff og aviser som er redigert ut fra et etnisk minoritets-perspektiv,» og «skjonnsmessige» kvali- tetsvurderinger skal avgjore om avisa far stotte. Nulles den tradisjonsrike avisa Friheten, sa fjernes Norges eneste kommunistis- ke avis, og mediemangfoldet blir betydelig snevrere! Pa lederplass i Klasse - kampen torsdag 26. mars d.a. hevder Bjorgulf Braanen, at i en pressestotteordning som er etablert for a ivareta mediemangfoldet, skal ikke avisene vurderes ut fra poli- tiske og kulturelle verdier, men gis stotte ut fra noytra- le eller rent tekniske kriteri- er. Hvis Norsk Kulturradet ikke er villige til dette, sier han, bor Medietilsynet igjen overta ordningen, og avisene som Kulturradet onsker a presse ut i kulda deriblant Friheten, Korsets Seier og Norge I DAG, ma sikres de samme vilkar som i dag. Aftenposten kaller pa lederplass lordag 28. mars d.a. Kulturradets avgjorelse om a frata bl.a. Friheten stats- stotte for «Maktovergrep», og skriver: «Avgjorelsen er fattet pa et grunnlag som sterkt minner om ren syn- sing.» Nar Kulturradets leder Vigdis Moe Skarstein hevder at deres vurderinger ikke har noe med smak a gjore, sier Aftenpostens leder: «Selvfolgelig har det med smak a gjore, og Kultur - radets smak b?rer maktens umisskjennelige preg. ... I lengden er det uholdbart at denne type statsstotte skal bygge pa sa mye synsing som det vi til na har fatt demon- strert. Under dekke av take- tale om utovelse av sakalt «kulturfaglig skjonn» ram- mes aviser som fagkomiteen rett og slett misliker. I sum er resultatet blitt et statlig makt- overgrep.» Vi har registrert at mange erfarne pressefolk deler bade Klassekampens og Aftenpostens lederes syn pa regelendringene og vedtakene i Kulturradet. Da ma vi klage over vedta- ket! Men under § 6 Klage - adgang i de nye retningslin- jene som Kulturradet nettopp har vedtatt star det: «Det er kun anledning til a klage pa saksbehandlingsfeil og ikke pa det faglige skjonn. Norsk Kulturrad er unntatt fra klagerett ved kgl.res. av 20.11.87. Det er ganske spesielt, og politisk uholdbart at Friheten blir fratatt sin statsstotte ut fra nye og ikke offentlig debatter- te regler, uten at noen, ei hel- ler vi som blir berort har hatt mulighet for a delta i en debatt om dette, ei heller har kjent til hvilke vurderinger som vektlegges, med mulig- het for a vurdere eventuelle endringer for a falle innenfor ordningen. Og det er heller ingen reell klageadgang. Vi haper den udemokratis- ke munnkurven Kulturradet onsker a sette pa norske kommunister skaper reaksjo- ner ut over ovennevnte, og at mange vil stotte de norske kommunistenes rett til a beholde pressestotten til den tradisjonsrike arbeider- ukeavisa Friheten!

Norges Kommunistiske Parti
Sekretariatet, nestleder
Svend Haakon Jacobsen