Av Fidel Castro Ruz

Atilio, som er en trofast og lojal venn, hadde deltatt i en runde- bordskonferanse pa cubansk fjernsyn torsdag den 6. mars sammen med andre internasjo- nale eksperter som hadde v?rt til stede pa Konferansen om Globalisering og Utvikling. Jeg visste han ville reise pa sondag sa jeg bestemte a invi- tere han til et mote med meg klokken 17.00 dagen forut, lor- dag den 7. mars. Jeg hadde bestemt a skrive en refleksjon over ideene i hans dokument. Jeg vil bruke hans ord i en oppsummert versjon: Vi befinner oss na foran en generell kapitalistkrise, den forste pa storrelse sammen- lignbar med den i 1929 og den sakalte «Lange Depresjonen» 1873-1896. En omfattende krise med siviliserte og multi- dimensjonale karakteristikker, med varighet, dybde og geo- grafisk spredning som sikkert vil v?re mer omfattende enn de forutgaende. Vi har a gjore med en krise som overskrider det finansielle eller bankverden og pavirker realokonomien pa alle omra- der. Den berorer den globale okonomien og gar mye lenger enn United States’ grenser. Dens strukturelle arsaker: det er en krise av bade over- produksjon og underkonsum. Ikke tilfeldig eksploderte den i United States fordi dette lan- det har levd kunstig de siste tretti arene pa eksterne spar- inger og eksterne kreditter, og disse to tingene er ikke uende- lige: selskapene sto i gjeld langt over deres muligheter. Staten ble ogsa gjeldslagt langt over dens muligheter mens den sto ansikt til ansikt ikke bare med en men to kriger, og ikke ak- kurat med a oke skattene, men a kutte dem. I mellomtiden er folk systematisk oppmuntret av kommersiell reklame til a ta opp gjeld for a opprettholde overdrevent, irrasjonelt og forsoplende niva av konsum. Men vi ma tilfoye andre ar- saker til disse strukturelle: den akselererte finansiering av okonomien og den uimotsta- elige tendensen til a innlate seg pa spekulative operasjoner som er mer og mer risikofulle. Oppdaging av kapitalens «ungdomskilde» takket v?re det at penger genererer mer penger uten bidraget av ver- dien fra utnytting av arbeids- kraften og, a ha i minnet at enorme mengder av oppdiktet kapital kan dynges sammen i lopet av dager, eller uker pa det meste, forer til en slik avhen- gighet av kapital at den sky- ver til side enhver kalkulering eller skruppel. Andre omstendigheter favo- riserte utbruddet av krisen. Den nyliberale politikken for deregulering og liberalisering gjorde det mulig for de mek- tigste aktorer a valse rundt om- kring i markedet a tvinge fram jungelens lov. En enorm destruksjon av kapital i verdensmalestokk ka- rakteriserer en «kreativ de- struksjon». Pa Wall Street forte denne «kreative destruk- sjonen» til n?rmere 50 prosent devaluering av selskapenes handel i dette markedet; et sel- skap som tidligere hadde hand- let med en kapital pa 100 mil- lioner, hadde na bare 50 mil- lioner! Med et plutselig fall i produksjonen, prisene, lonnin- gene og kjopekraften er «finanssystemet» i helhet pa grensen av sammenbrudd. Vi har allerede mer enn 500 mil- liarder i banktap, og det er mil- liarder mer som kommer. Mer enn et dusin banker er konkurs og hundre flere venter pa a bukke under i den samme skjebnen. Til na har mer enn en milliard dollar blitt overfort fra Fed (USAs sentralbank) til bankkartellene, men en milli- ard og en halv trenges for a opp- rettholde bankenes pengestrom i arene som kommer. Det vi gjennomlever er den innle- dende fasen av en lang depre- sjon og nedgang i verden, sa mye av det som blir brukt for tiden vil i hele sitt drama ikke berge det framtiden trenger for a berge kapitalismen. Citicorps ordin?re aksjer har tapt 90 prosent av sin verdi i 2008. Den siste uken av februar ble de handlet pa Wall Street for $ 1.95 per aksje! Dette er ikke en noytral pro- sess ettersom den favoriserer de storste og best organiserte oligarkmonopoler som vil jage bort sine rivaler fra marke- dene. Den «darwinistiske ster- kestes rett» vil gjore veien klar for nye selskapsdannelser og allianser, og stote de svakeste ut i konkurs. Antallet arbeidsledige i verden (noe rundt 190 millioner i 2008) kan oke med 51 millio- ner i lopet av 2009. De fattige arbeiderne (som tjener knapt to dollar om dagen) skal utgjore 1,4 milliarder, med andre ord 45 prosent av de okonomisk aktive pa kloden. I USA har nedgangen allerede visket ut 3,6 millioner jobber, halvpar- ten av dem de siste tre mane- der. I EU er det totale antall arbeidsledige 17,5 millioner, 1,6 millioner flere enn for et ar siden. For 2009 er det vars- let tap av 3,5 millioner jobber. Flere sentralamerikanske sta- ter, som Mexico og Peru, vil som folge av deres n?re for- bindelser med US-okonomien rammes alvorlig av krisen. En krise som virker pa alle sektorer av okonomien: ban- ker, industrier, forsikring, byg- ging osv. og som vil spre seg gjennom hele driftingen av det internasjonale kapitalist- systemet. Beslutninger tatt i verdens- sentrene, og som pavirker for- bundsfellene i periferien, vil fore til massiv permittering av arbeidere, forstyrrelser i lon- ningskjeden, nedgang i etter- sporselen etter forbruksvarer, osv. USA har bestemt a stotte De tre store i Detroit (Chrysler, Ford, General Motors), men bare for a redde fabrikkene i landet. Frankrike og Sverige har gjort kjent at de vil tilby assistanse til sine bilindustrier: bare sentrene lokalisert i de respektive landene vil tjene pa det. Den franske okonomi- minister Christine Lagarde har bestemt at proteksjonisme kan v?re «et nodvendig onde i krisetider». Miguel Sebastian, den spanske industriminister slar til lyd for «konsumering av spanske produkter», Barack Obama, tilfoyer vi, oppfordrer til «kjop amerikansk».