Av Thorleif Berthelsen

17. desember 2008 refererte avisene til en undersokelse Statistisk Sentralbyra har foretatt som viser at nordmenn sine holdninger til innvandrere er blitt mer positive, pa tross av flere asylanter dette aret. Undersokelsen var gjort for inn- stramningsforslagene var kjent og viste at et absolutt flertall (51%) onsker at dagens politikk skal viderefores. Un- dersokelsen ble sagar gjennomfort i den intense debatten som foregikk om asylmottak sist host. Lederen i asylorganisasjonen Gren- seland, Rune Berglund Steen, sa til Klassekampen at det ikke finnes grunn- lag i folket for sa ekstreme tiltak man har gjennomfort (Klassekampen 17. desember). Kampanjen mot asylinnstramninger i Bergen gleder seg over under- sokelsens resultater og stotter Berglund Steen i hans uttalelser. Nedenfor kom- menterer vi punktene som er omfattet av horingen: Regjeringen foreslar at opphold pa humanit?rt grunnlag skal basere seg pa individuell behandling og ikke gruppe- vurdering i forhold til et landomrade. Forslaget hores besn?rende ut; alle on- sker jo a bli behandlet som individer. Men i denne sammenhengen, vil det fore til utrygghet og mindre hjelp for men- nesker pa flukt. Forslaget vil blant an- net kunne fa urimelige konsekvenser for mennesker rammet av krig. I De- partementets forslag, punkt 2.2 i hor- ingsbrevet heter det at: Selv i de vanskeligste omradene i verden, finnes det personer med res- surser eller makt til a klare seg pa en akseptabel mate. Videre er det vanske- lig a tenke seg noe tilfelle hvor man kan innvilge opphold pa humanit?rt grunnlag til en hel gruppe, uten at det har en side til innvandringspolitiske hensyn. Et signal om at alle fra for ek- sempel et gitt omrade far en tillatelse, selv om de ikke har noe individuelt grunnlag for det, vil gjore det attrak- tivt for personer fra samme gruppe a soke seg til Norge. Det er riktig at krig rammer ulikt, for eksempel pa grunn av okt fare for/om- fang av voldtekt av kvinner og bruk av barnesoldater, men det vil ikke bare v?re de som har v?rt utsatt for det mest groteske som er verdige asylanter ved en storfluktsituasjon. Et nylig eksempel kan illustrere dette; 3. desember ble det klart at flyktninger fra Sor-Somalia skal vurderes indivi- duelt. I forhold til sitatet ovenfor kan man lure pa om det i det hele tatt er interessant a lete etter ressurssterke personer i Somalia eller om det er en avsporing fra departementshold a blande inn dette. Selvsagt er det mulig krigsforbrytere ogsa flykter, men dette kan ikke v?re en begrunnelse for a ga vekk fra kollektiv beskyttelse. Det er stadig slik at det absolutte flertall i lan- det (her: Somalia) er ofre, og DET ma v?re departementets overordnede fokus. Krigsforbrytere ma uansett fa sin straff, slik det nylig ble gjort i en sak fra krigen pa Balkan. Vedtaket om innstramninger for so- maliere er i strid med UDI sin praksis, og selv om direktoratet 13.02.2008 foreslo at mennesker fra Sor-Somalia burde fa varig opphold, i stedet for be- grenset opphold, har altsa departemen- tet gatt i stikk motsatt retning. Det er n?rliggende a anta at UDI har tungt- veiende grunner til a onske mer stabile forhold for disse menneskene. I folge landinformasjonen pa hjemmesiden, kan man blant annet lese om lavt sikkerhetsniva, tvangsrekruttering til militser, stor kriminalitet, svak oko- nomi og frav?r av fungerende myndig- heter. Mange av disse problemene er sagar storst i Sor-Somalia. Det er trist at hver gang UDI star for en mer liberal praksis (les ogsa MUF-ernes sak), blir dette stanset av politiske myn- digheter. Vi snakker om et land preget av kaos siden forste halvdel av 90-tallet (og fram til da diktatur siden 1969). Krigs- herrer slass seg i mellom for sin regio- nale makt. Og de etiopiske okkupa- sjonsstyrkene og den svake regjeringen er ogsa skyldig i drap og forfolgelse av sivile. Krigen er dynamisk. En pe- riode kan ett omrade v?re hardere ram- met enn ett annet, men at dette skifter og krig blusser opp igjen. Det sa vi blant annet etter den relative rolige perioden under De Islamske Domsto- lene sommeren 2007. Etter den etio- piske, og USA-stottede invasjonen blusset volden opp igjen. Det er umu- lig a vurdere enkeltomrader som sta- bile i et ustabilt land. A ga inn for noe annet er ansvarslost. I regjeringens innstrammingsforslag gar det tydelig fram at malet er f?rre flyktninger til landet. Fra sitatet oven- for gar det fram at man ikke vil gjore Norge attraktivt. Hvorfor er det et pro- blem a v?re attraktiv? Hvilken in- human innstilling er dette? Dersom dette er begrunnelse for a ga over til individuell behandling, er det trist. Statsrad Dag Terje Andersen viste til nabolandene vare da han instruerte UDI til a endre praksis. Men hvorfor kan ikke en selvstendig, nasjonal poli- tikk ligge til grunn? Hvorfor skal en rodgronn regjering, ledet av et sosial- demokratisk parti se til hoyreorienterte ledere i Sverige og Danmark nar vi be- stemmer praksis. Det er grunn til a nevne at statsminister Fogh Rasmus- sen i Danmark har parlamentarisk stotte fra det ytterliggaende og inn- vandrerfiendtlige Dansk Folkeparti. Er dette noe Ap har samvittighet til? Norge proklamerer regelmessig vik- tigheten av menneskerettigheter og in- ternasjonalt samarbeid, og dette er bra. Utfordringen er a gjore disse fine ordene til virkelighet pa den hjemlige arena. Mange ser til Norge, som et av verdens rikeste og mest privilegerte land, med forventninger om at vi lever opp til internasjonale forpliktelser. Det er galt a bruke argumenter om inn- vandringspolitiske hensyn nar nodven- digheten av hjelp er sa patrengende som ved krig. Overgrep vil v?re ut- bredt, og drap og tortur er noe alle i et krigsrammet land vil kunne bli utsatt for. I tillegg vil psykiske skader pa bak- grunn av opplevelser ramme blindt og ikke skille mellom mennesker. Avslutningsvis bor det papekes at kontroll- og byrakratiapparatet vokser nar man hele tiden skal vurdere indivi- duelt. Det er mulig a avlaste personell og frigjore midler til bedre mottaks- apparat, i stedet for at byrakrater skal l?res opp til a mistro flyktningers hen- sikter. Det er bedre a gi noen for mange opphold enn a avvise mennes- ker pa et kynisk, innvandringspolitisk grunnlag.