Av Alexander Zalewski

De darlige arbeidsforholdene var i stor grad et resultat av bruk av fosfor i pro- duksjonen og mange hadde fatt fosfor- nekrose som folge av arbeidet. Fosfor- nekrose angrep beina i kjeven og kunne fore til at benstykker falt av, noe som forte til misdannelser i ansiktet. Fyrstikkarbeiderne hadde i utgangs- punktet meget lav lonn, og sammen med de darlige arbeidsforholdene var det et lonnsnedslag pa rundt 20 % som utloste streiken i 1889. Fordi jeg mener at Fyrstikkarbeid- erstreiken var en utlosende faktor, vil jeg bruke denne som utgangspunkt for a se pa sentrale hendelser i norsk likestillingshistorie frem til innforingen av kvinnelig stemmerett i 1913. Grunnen til at jeg har valgt a skrive om denne hendelsen er at jeg syntes at forholdene til arbeiderklassekvinnene ofte blir oversett. Ikke minst deres kamp for okte faglige rettigheter, lonn og arbeidsforhold. Ikke minst er det interessant a se hvordan deres kamp utviklet seg, blant annet gjennom at Norges Kvinnesaksforening ble sammensmeltet med fagbevegelsen. De borgelige kvinnenes arbeidslivs- historie er derimot forholdsvis godt dokumentert med sykepleiernes og l?rerinnenes situasjon. Min problem- stilling er derfor som folgende: Hvil- ket grunnlag skapte dette for arbeider- klassekvinner i andre sektorer og hvor- dan endret dette deres syn pa fagbeve- gelsen? Det store konfliktaret 1889 Dette kaller Gunnar Ousland aret 1889 for, og med dette sikter han til de mange konfliktene som fant sted mel- lom arbeidsgiverne og arbeidstakerne dette aret. Det hadde v?rt mange strei- ker av forskjellig omfang i og utenfor Oslo og blant de mest kjente er typografkonflikten og fyrstikkpikenes streik (Ousland 1949:157). Som nevnt var lonnsvilkarene dar- lige, arbeidsmiljoet slett og fosforet forte for mange til invaliditet, men det skal nevnes at det var pakkerskene som var mest berort av fosforet. Det hadde flere ganger ogsa v?rt utlop til arbeids- stans, men det fantes ingen fagforening verken blant de mannlige eller kvinne- lige arbeiderne. Det hele begynte med at jentene pa en av de to fabrikkene, Brynsfabrikken og Gronvold-fabrik- ken, innforte arbeidsstans for begge kjonn og begge fabrikkene stanset som folge av dette. Jentene hadde ikke noe okonomisk grunnlag for a streike og de fikk heller ingen stotte i det offentlige rom, men den skulle komme etterhvert. Det var Arbeiderpartiet som skulle tra til med stotte fra partihold og gjen- nom Arbeiderpartiets avis, ”Social- Demokraten” ble det gjort rede for jen- tenes kamp for bedre hygiene, kortere arbeidsdag og avskaffelsen av mulkt- systemet. Gjennom avisen ble det kalt inn til to moter for a stifte en forening. Pa det forste motet kom det 200 jenter og det ble valgt en streikekomite. Pa det andre motet kom det 287 som alle sluttet opp om organisasjonen (Ousland 1949:172). Det at jentene ved fyrstikk- fabrikkene fikk agitere gjennom avi- ser var avgjorende for den sympatien de skulle oppna. Arbeiderpartiet og Sosialdemokra- tene var nyetablerte og kunne derfor ikke fore kampen alene. De sokte der- for a skaffe stotte i det radikale Ven- stre med blant annet Nissen og Bjorn- son. Flere aviser begynte ogsa a stotte opp om kravet, og pengegaver begynte a komme. Det hele toppet seg med to store moter i Oslo, hvor blant annet Bjornson talte og de invalidiserte fikk fortelle sin historie, noe som vakte sterke reaksjoner blant publikum. Mo- tene ga en inntekt pa rundt 1000 kro- ner og det ble senere bevilget penger fra streikekassen til den nye fagfore- ningen og med dette var pakkerskene ved de to fabrikkene organisert. I etterkant av streiken ble mannen som hadde regissert det hele, dansken og Arbeiderpartimann, Jeppesen, blitt svertet i borgerpressen. Spesielt da av ”Morgenbladet” som var krass i sin kritikk, men streiken ma allikevel sees pa som en stor seier for arbeiderklasse- kvinnen generelt. Ousland argumente- rer for at streiken virket som en appell til alle arbeidende kvinner om a orga- nisere seg og kjempe for sine rettigheter (Ousland 1949:182). Dette forte umid- delbart til at det ogsa ble stiftet en foren- ing ved Seilduksfabrikken, som fyrstikk- pikene senere, da det brot ut streik, do- nerte 1000 kroner til. De var altsa stromminger fyrstikkpikene hadde satt i bevegelsen en na sa virkningen av. Tidligere samme ar var det et opp- rop i ”Social-Demokraten” om a stifte ”Kvindelig Tjenerstands Forening” og Jeppesen talte pa et mote i Arbeider- samfunnet om kvinnearbeiderne og de- res okonomiske stilling. Motet endte med at det ble vedtatt en resolusjon som gikk ut pa at kvinnene matte organi- sere seg i fagforeninger i solidaritet med mennene for a skaffe seg samme lonn som mennene (Ousland 1949:182). Det var her likestillings- kravet i norsk arbeidsliv ble reist for forste gang og parolen ”Lik lonn, for likt arbeid” ble fodt pa den internasjo- nale Pariserkongressen samme ar. Dette var den forste store seieren like- stillingen hadde i Norge sa langt og i 17.mai-toget i 1890 gikk fyrstikkpikene forst med parolen ”Ogsaa for Kvinder ret!” (Moksnes 1984:157). Kvinnenes egen organisasjon Pa den andre siden hadde vi Norsk Kvinnesaksforening som hadde blitt stiftet av Gina Krog, som var frilans- skribent, og Hagbard Emanuel Berner, som var statsrevisor og stortingsrepre- sentant for Venstre. Kampsakene til NKF i de forste arene var a bedre kvin- ners utdanning og okonomi, den gikk mot prostitusjon og vold mot kvinner og sloss for mer politisk innflytelse. Frem mot 1913 var kampen for allmenn stemmerett for menn og kvinner viktigst (Moksnes 1984:10). Det ma sies at denne organisasjonen var den forste av sitt slag i Norge, og de skulle, sammen med ar- beiderbevegelsen, bli de fremste kvinnesaksforkjempere i Norge. Det blir skissert opp av Moksnes et bilde som gir inntrykk av at begge frak- sjoner kjempet om innflytelse gjennom a bista i konflikten. NKF provde i ett tilfelle a sette inn sitt eget styre i stedet for en streikekomite som Jeppesen hadde v?rt med pa a fa i stand. Det ble ogsa gjort forsok pa a fa til et forlik uavhengig av en fagforening, men de ble stoppet av streikekomiteen. Dette var som folge av at NKF mente at si- tuasjonen var fastlast etter seks uker med streik og en trengte nye losninger. Det oppstod som folge av dette et mot- setningsforhold mellom Arbeiderpar- tiet og NKF hvor de sa pa hverandre som konkurrerende fraksjoner (Moksnes 1984:157). Streiken ma sees pa som et stort brudd for kvinnesaksforkjempere i hele Norge. Fyrstikkpikene gjennomforte det som ikke var blitt gjort av kvinner for og en selvstendig fagforening var resultatet. Arbeiderkommisjonen som var nedsatt i 1885, la i 1889 frem sin innstilling. Fire ar senere tradte arbei- dervern- og fabrikktilsynsloven i kraft, og aret etter kom ulykkesforsikringslo- ven (Bjornson 1993:19). Det kan ten- kes at de tidligere, sma arbeidsstans- ene hos fyrstikkarbeiderne har v?rt med pa a pavirke.