Likestillingas hovedarena
-
N?r hele nyaret er gatt til a diskutere hodeplagg for politiet. Sjol etter at det tapelige forslaget ble trukket tilbake, misbrukes ytringsfriheten til a fortsette en tapelig diskusjon om dette, for om mulig a vinne noen tomsete stemmer ved hostens valg.
Av Age Fjeld
Hva er sa viktig a diskutere? Na i samband med 8. mars var kvinnenes likestilling et viktig tema, men lik lonn for ulikt kjonn synes a ha blitt viktigere enn lik lonn for likt arbeid, sjol om dette betyr kvinnelikestilling, og er det forste trinnet mot frigjoring og kommunisme. Mannlige sosialister bor v?re sa rause at de kjemper for at kvinner far lik lonn sjol om det gar tydelig fram, til domes i idrettslivet, at men- nene loper fortere og hopper hoyere enn kvinner og slik yter mer. Ogsa nar det gjelder ands- arbeid er det f. eks. sv?rt fa kvinner som spiller sjakk med gode resultater og det er sv?rt fa kvinner som far Nobel-pri- ser i vitenskapelige grener. Kvinnelikestillingsbeveg- elsene er ikke lenger tydelige frigjoringsbevegelser, og sv?rt fa legger vekt pa ulik- heten mellom fattige og rike. Det synes som om det er verre at en mannlig arbeider pa gul- vet har 5 % mer i lonn, enn at hennes kvinnelige direktor tje- ner 500 % mer en henne. NKPs tidligere kvinnepolitisk leder Marit Landsem Berntsen hadde i sin tid det riktige per- spektivet med parolen ”Ingen kvinnekamp uten klassekamp, og ingen klassekamp uten kvinnekamp!” Men heller ikke dagens menn ser verdenssamfunnets hovedproblem. Ogsa de enga- sjerer seg hoylydt i kampen for kvinnelige biskoper og homo- ekteskap, og syns det er riktig med 40 % kvinner i bedrift- styrene, mens de lusker unna kamper mot storkapitalen og for arbeiderklassens frigjoring og verdighet. De folger borger- skapets spilleregler, der man gjerne ma kreve 100 % lonns- forhoyelse, men om man kre- ver en kraftig hand fra de an- satte pa rattet i bedriftstyrene, vet de at de blir betraktet som samfunnsfiender og ma leve med kalde skuldre mot seg. Vi ser hvordan ”frie markeds- krefter” har brakt store deler av menneskeheten inn konkurser og arbeidsledighet, mens speku- lantene plasserer ufattelige for- muer i skatteparadiser. Arbeid- erledere rundt i verden er eng- stelige for at noen av spekulan- tene skal matte si opp ansatte. Sa gis gaver av skattebetalernes penger for at pokersamfunnet og den frie kapitalflyt skal kunne fortsette.
-
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus