Av Jan Herdal

Utviklinga siden den gangen kan kort beskrives med at ol- jeprisen i fjor sommer steg til et forelopig toppniva pa over 140 dollar fatet, for den stupte som folge av de okonomiske skadevirkningene som har fatt merkelapper som «bolig- boble» og «finanskrise». Slike begrep utformes av okonomer som ikke er i stand til a se verden for bare penger. De beskriver virkning, ikke arsak. De er bare ledd i en pa- gaende prosess. Det er en kata- strofal feilslutning a tro at krisa kan «loses» ved a fokusere pa virkninger i stedet for arsak. Na star den globale real- okonomiske nedsmeltinga for dora, og bare den kunnskaps- lose kan stille sporsmalet: Nar gar det over, nar «snur» det? Kan dere hore meg? Afrika er pa veg til Europa, og da snak- ker jeg ikke om noen forhutlede flyktninger, men om den oko- nomiske situasjonen. Bank of England har trykt opp pund tilsvarende 1000 mil- liarder NOK og post dem ut i hap om at det skal hjelpe. Det blir mange Weimar-republik- ker i Europa framover. Kapitalismen vil ganske sik- kert fluktuere ogsa i framtida. Men - det «gar ikke over». Det er ikke ei vanlig flaskehals- krise denne gangen. Krisas ar- sak er at det blir stadig mindre naturressurser a fordele pr. inn- bygger i verden. Aller viktigst av disse ressursene er olje. Bare ei systematisk nedbyg- ging av folketallet i verden kan endre situasjonen. For fa ar siden opererte IEA (OECDs energibyra i Paris) og USAs energidepartment med prognoser som viste at verdens oljeutvinning ville na bade 130 og 140 mill. fat/dogn. Slike prognoser ble brukt til a for- skuttere og framskrive «verden slik vi kjenner den». Krisescenariet jeg bygde pa for 4 ar siden var 96 mill. fat/ dogn (Petroconsultants) rundt 2010. I fjor kulminerte verdens oljeutvinning (raolje, NGL, kondensat) pa ca. 87 mill. fat/ dogn. Na synker den. Kraftig. Sannsynligvis vil den aldri na 96 mill. fat. Ingen har vaget a regne pa hva dette vil bety for okonomien, eller rettere sagt - for menneskene i verden. Ingen steder faller oljeutvin- ningen raskere og sterkere enn i Europa, i hovedsak pa norsk og britisk sokkel. Framtida kommer fort og brutalt na, og ingen synes for- beredt. Hvordan stille seg til sosial- demokratiske «motkonjunk- turelle» tiltak? Det er naturlig a stotte dem, fordi de demper den kapitalistiske krisas umiddel- bare skadevirkninger for enkelt- mennesket. Men det er viktig a v?re klar over at det er bare det de gjor, og ikke noe mer. De representerer ingen lang- siktig losning. Vi star overfor et paradigmeskifte som vil medfore raske strukturelle om- kalfatringer, uten sidestykke i menneskets moderne historie. Litt forenklet kan vi si at det er den tunge vegen tilbake til jorda som er pabegynt. Under kapitalismen skjer struktur- endringer gjennom krise. Bilindustrien er naturlig nok det storste og tydeligste offer for denne utviklinga.