(Nr 45 - 2006) Den politiske utviklingen i Libanon forløper ganske nøyaktig som vi har redegjort for i de siste numrene av Friheten.

Av Jan Hårstad

Når den høyst prominente industriminister Pierre Gemayal ble likvidert 21. november, er dette å
betrakte som den offisielle opptakten til en større krig. Vi må forvente at norsk presse kommer til å
bruke ordet Borgerkrig, hvilket er en avledningsmanøver, for det det her vil handle om er om
Libanon skal være en USA-EU-stat eller en syrisk-iransk stat.

Begge partene har allerede rustet opp sine venner og militser i Libanon og vi må forvente at dette
blir svært blodig. Det er ingen grunn til å tro at syrerne var så tjukke i huet at de beordret dette
drapet. Det er mer nærliggende å tro at en av utallige Jihad-grupper, gjerne Al-Qaida som mer enn
gjerne dreper kristne, sto bak for å få i stand en krig så fort som mulig.

Vi husker at Klassekampen og RV var fra seg av begeistring over khomeinistene i Hizballah tidligere
i år. Og vi legger merke til at Klassekampen overhodet ikke har redgjort for at Hizballah tok inn 370
somaliske islamister som leiesoldater mot Israel; det er sånt som passer dårlig inn i bildet.

Vel, Hizballah har beordret gatedemonstrasjoner og har Libanons beste hær som den offisielle
libanesiske hæren ikke kan gjøre stort mot. Vi forventer at innen jul vil det bli militære trefninger
mellom ulike religiøse miljøer i Libanon som Hizballah vil vinne. Selv om raddiser ikke liker dette,
må vi bare erkjenne at Hizballah er uovervinnelig da det er en forlengelse av den syrisk-iranske
militære makten i Libanon.

Vi er også temmelig sikre på at det etter hvert vil gå ganske brutalt og motbydelig for seg, og at
Torstein Dahle i RV vil angre fælt på at han så Hizballah som modell for demokrati og framskritt. Vi
snakker her om et miljø som har Ayatollah Khomeini som øverste ideal og han anbefalte full islamsk
krigføring mot jøder, kristne og kommunister. Vi vil anbefale Dahle å sette opp en filial av RV i
Teheran eller Sør-Beirut så han har en sjanse til å bli edru.

Spørsmålet er hvordan UNIFIL vil forholde seg. Så desperat som situasjonen er inni USA og NATO
må vi ikke se bort fra at det vil komme et militært forsøk på å knekke Hizballah en gang til. Hva gjør
Hassan Nasrallah da? Han ringer sine venner i Egypts Muslim Brotherhood og islamistene i Sudan,
Syria og Somalia og får sendt over 10 000 mann. Det kan bli varmt å være norsk UNIFIL der nå.