Barack Obamas 8 år lange presidentperiode er snart over. Hadde universell jurisdiksjon nådd helt inn i Det Hvite Hus ville Obama stått tiltalt for krigsforbrytelser. Men som leder for verdens eneste supermakt er han i praksis immun mot rettsforfølgelse.

Terje Alnes
«Selv når vi står overfor en blodtørstig motstander som ikke respekterer reglene, mener jeg at USA må sette standarden for å respektere krigens regler. Det er det som skiller oss fra dem vi kjemper mot. Det er det som er kilden til vår styrke.» Barack Obama i Nobelforedraget 10. desember 2009
Han ble møtt med jubel og store forventninger, og lovet atomnedrustning og ny internasjonal dialog. Resultatet er at ingen amerikansk president de siste 50 årene har destruert færre atomstridshoder enn Obama, og vi har fått en ny kald krigstilstand. Obama signerer utenomrettslige dødsdommer og fører nådeløs droneterror. Obama er toppjuristen som har satt all internasjonal lov og rett til side i et skittent forsøk på å vinne «krigen mot terror».
Den første afroamerikanske presidentenBarack Obama flyttet inn i Det Hvite Hus i januar 2009. I valgkampen året før hadde han kommet som et nytt stjerneskudd og feid favoritten Hillary Clinton overende i nominasjonskampen. På en bølge av entusiasme og optimisme mobiliserte han horder av tilhengere, og samlet inn enorme valgkampbidrag ved hjelp av en effektiv grasrotkampanje. Ved presidentvalget i 2008 beseiret han Republikaneren John McCain med god margin.
Han var nesten for god til å være sann. Ikke bare var han den første afroamerikanske presidenten, han var ung og pen, og hadde talegaver som ingen kandidat før ham har oppvist maken til. Hans retoriske evner løftet enhver forsamling, og hans personlighet virket moralsk rank og ren, med de høyeste idealer. Obama er utdannet jurist fra Columbia University og Harvard. Han var redaktør for «Harvard Law Review», hadde jobbet som borgerrettighetsadvokat i Chicago og undervist i jus ved University of Chicago. Ikke rart at liberale og venstreorienterte hadde høye forventninger til hva han kunne utrette som president for verdens eneste supermakt.
Den pinlige fredsprisenOverraskelsen var stor over hele verden da Nobelkomiteens formann Thorbjørn Jagland i oktober 2009 kunngjorde at Barack Obama var tildelt fredsprisen, etter et halvår som USAs president. I følge komiteen fikk Obama prisen «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid». Riktignok hadde Obama tatt til
orde for atomnedrustning og uttalt at han ville gjenopprette internasjonale relasjoner, særlig til den muslimske verden, men «ekstraordinær innsats»? Komiteens eufori måtte være basert på Obamas blendende retorikk, ikke praktiske politikk, siden han naturlig nok ennå ikke hadde fått utrettet stort.
Fredsprisvinneren selv virket både brydd og overrasket. Nobelforedraget hans må karakteriseres som et spark i skinnleggen på komiteens medlemmer. Strippet for den retoriske glansen var Obamas tale i virkeligheten et langt forsvar for USAs rett til å gripe inn militært over hele verden.
«Det vil oppstå situasjoner da nasjoner, enten hver for seg eller sammen, vil finne at maktbruk ikke bare er nødvendig, men moralsk riktig … Jeg møter verden slik den er, og jeg kan ikke forholde meg passivt til trusler mot det amerikanske folk … Jeg mener at maktbruk kan forsvares av humanitære grunner, slik som på Balkan, eller andre steder som er merket av krig … Det er derfor alle ansvarlige nasjoner m
å akseptere den rollen militære med et klart mandat kan spille for å bevare freden».
Retorikeren Obama forsvarte bruk av militærmakt, ofte definert som «humanitær» innsats, som moralsk riktig, som i orwellsk nytale der krig som kjent betyr fred. I talen snakket han om USAs «byrde», som et land med en spesiell forpliktelse til å fremme fred, velstand og demokrati i verden. Denne oppfatningen er så inngrodd i amerikanernes selvbilde at ingen tilsynelatende stiller spørsmål ved den. Noam Chomsky tar opp dette i sin siste bok «Who Rules the World?» (Hamish Hamilton, 2016), der han sier at amerikanerne betrakter seg som Guds utvalgte folk og følgelig kan spille etter andre regler enn de USA forlanger at andre land gjør.

Kilder:”Obama lovet atomnedrustning”, VG 5. juni 2016. Barack Obamas biografi på Wikipedia. Det Norske Nobelinstitutt. ”Den hemmelige krigen”, NRK 27. mai 2013. “Obama to reach out to Muslims in Egypt speech”, Reuters 8. mai 2009. “Obama’s 301 Drone Strikes”, Slate Magazine 22. mai 2013. ”The Goal Was Never to Capture bin Laden”, Atlantic 4. mai 2011. “The Assassination Complex”, The Intercept 15. oktober 2015. “Drone Strikes Reveal Uncomfortable Truth: U.S. Is Often Unsure About Who Will Die.” The New York Times 23. april 2015. “Covert Drone War Archives”, The Bureau of Investigative Journalism. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008), kapittel 5. Geneva Conventions of 1949 and Additional Protocols, and their Commentaries. Noam Chomsky “Mislykkede stater” (s. 51-52), forlaget Oktober, Oslo 2008. “Hvor hender det?” NUPI, nr. 28 2014