(Nr 41 - 2006) En ny undersøkelse utført av John Hopkins University slår fast at 655 000 irakere har blitt drept som et direkte resultat av USAs ulovlige angrepskrig.

Av Kristian Kårbø

Bare for å sette det hele i et perspektiv: hvis det amerikanske folk ble påført slike tapstall ville 7.5
millioner yankeer blitt gravlagt. Det gjør angrepskrigen mot Irak til en av de største krigsforbrytelser
i vår tid, en hendelse som utvilsomt kvalifiserer til betegnelsen folkemord.

Bush-administrasjonens svar på disse veldokumenterte forbrytelsene er å skylde på de mystiske
dødsskvadronene. Men hvem er disse dødsskvadronene, hva er deres hensikt med å drepe deres
egen befolkning og hvem kontrollerer dem?

General Yassin al-Dulaimi, nestkommanderende i innenriksdepartementet i Den grønne sonen, har
ved flere anledninger sagt rett ut på irakisk fjernsyn at dødsskvadronene i all hovedsak består av
politifolk og soldater, mange fra hans eget departement - seinest rapportert av nyhetsbyrået IPS 19.
oktober.

La meg understreke at i enhver krig USA fører, legger de til grunn en antiopprørstrategi. Dette er
nødvendig fordi et okkupert folk alltid vil reise seg og gjøre motstand for å forsvare landet sitt.

Når slike motstandsbevegelser oppstår er det umulig for okkupantene å vinne pga. den omfattende
støtte de får fra sivilbefolkningen. Dermed befinner den ulovlige angriperen seg i krig med
befolkingen i landet de okkuperer, en krig de aldri kan vinne. Strategier utviklet for å håndtere slike
situasjoner kalles «counter-insurgency», og innebærer forsøk på å provosere frem splittelse etter
kunstige religiøse, politiske eller etniske skillelinjer.

Selvfølgelig vil slike interne splittelser bli ikke-eksisterende i et land som er okkupert. Befolkningen
forener seg med det mål å kaste ut inntrengerne, slik tilfellet er i Irak. Nettopp derfor går taktikken
til okkupantenes militære etterretning ut på å fabrikere strid mellom befolkningen og
motstandsbevegelsen. Voila! En falsk motstandsbevegelse er skapt. Denne motstandsbevegelsen
består av bevæpnede militser - betalt av okkupantene - som dreper bestemte grupper i befolkningen,
igjen, langs religiøse, etniske og politiske skillelinjer.

I tilfellet Irak ser vi dødsskvadronene drepe både uskyldige sunnier og sjiar og skylden blir lagt på
den virkelige motstandsbevegelsen eller på «al-Qaeda i Irak». Med denne strategien ønsker USA
å lage et kunstig skille mellom motstandsbevegelsen og vanlige irakere. Bush kan si at «al-Qaeda»
fortsatt er aktive i Irak og dermed legitimere sin egen tilstedeværelse i landet.

Dette scenariet er akkurat det som utspiller seg i Irak akkurat nå. USA prøver å knuse motstanden
ved hjelp av dødsskvadroner kontrollert og finansiert av CIA. Alt til ingen nytte, slaget om Irak er
for lengst tapt og USA prøver desperat å finne en vei ut av Irak uten å tape ansikt. Det irakiske
folks motstand kan ikke beseires, ikke med alle dødsskvadroner i hele verden.