Sjtokman og Hormuz
-
(Nr 39 - 2006) Vi har gjentatte ganger advart om at den norske drømmen om harmonisk samarbeid med Russland i Nordområdene vil bli punktert.
Av Jan Hårstad
Det var naturligvis et stort sjokk for Statoil og Hydro at russiske Gazprom avviste samarbeid på Sjtokman-feltet. Disse har jo allerede investert store summer i utredninger og undersøkelser og går på en stor smell.
Samtidig fortelles det at Sjtokman-gassen skal legges i et rør til Tyskland, fra Kola gjennom
Russland og under Østersjøen, noe som drar Norge nærmere inn i den militære verdenspolitikken.
Alle som har skrevet om dette er enige om at Gazprom er Russlands sterkeste politiske våpen og det
brukes med artisteri. Vi har lenge hevdet at Tyskland av økonomiske grunner vil dra seg mot både
Russland og Kina, og et stort sprang i sin utenrikspolitikk har Berlin gjort ved å sende et påtagelig
stort antall marinefartøy utenfor kysten av Libanon.
På samme tid leser vi at kremen av den amerikanske flåten, ledet av hangarskipene Eisenhower og
Enterprise, har startet turen til Den persiske gulf hvor de vil være på plass i slutten av oktober. Det
kan godt hende at denne enorme militære oppmarsjen er ment som trusler og utpressing, men
det er slett ikke sikkert at Iran oppfatter det slik, og går til et «forebyggende» angrep.
Nervøsiteten i Midtøsten er så høy at her kan rene uhell utløse full krig. Det vi tror er at Iran ikke
vil godta tilstedeværet av den amerikanske flåten tett innpå seg, og like godt starter krigen med å
angripe amerikanske baser i Den persiske gulf. Vi ser nå at USA har startet en ny runde med kriging
mot sjiamilitsen Mahdi-armeen i Irak, og denne Mahdi-armeen må betraktes som en søster-
organisasjon til Hezballah.
Begge er nært knyttet til Iran økonomisk og militært. Som jeg ser det var det meningen at først
skulle Hezballah knuses, deretter skulle Mahdi taes, deretter Syria,så Iran. Dette programmet er
mislykket, for Hezballah bygger seg nå opp i de palestinske flyktningeleirene og får inn nye våpen.
Siste krigerske meldinger fra Hezballah går ut på at Sheba Farms skal tilbakeerobres.
Om nå USA heller ikke får tilintetgjort Mahdi-armeen, er det ikke mye klokt å angripe Iran. Det
aller siste sprellet er å gi 10 millioner dollar til Abbas Fatah-styrker, øke disse fra 3 500 til 6 500
og la britiske militære utdanne dem. Meningen med det er naturligvis at de skal være istand til å
knuse Hamas som befinner seg i allianse med Iran-Syria- Hezballah og Mahdi.
Gærningene i Al-Qaida bygger seg opp for å gå løs på UNIFIL i Libanon og drømmer naturligvis
om å straffe norske soldater som hevn for deres innsats i Tora Bora-fjellene. Norske kommandos
er forlengst tildelt ærespriser av USA for uvurderlig rekognoseringsarbeid i den første
Afghanistankrigen.
Dette vil ikke bli glemt på de første hundre år. Som vi ser av denne skissen: krig mot Iran vil bli en
total Midtøstenkrig med aksen i Hormuzstredet, hvor brorparten av verdensoljen føres ut. Det er
ikke en hjemmeavlet tanke hos meg - oljeeksperter tror at ved full krig i Hormuzstredet vil oljeprisen
bli fordoblet eller tredoblet.
Fra det øyeblikket av blir også Norge posisjon og fokus i verdenspolitikken oppgradert; det vil bli
en kamparena for europeiske, russiske og amerikanske interesser. Russernes avvisning av Norge
på Sjtokmanfeltet var bare det aller første sjakktrekket i det partiet som nå skal spilles. Og nå
befinner vi oss alle i den globale landsbyen og det finnes ikke noe sted å gjemme seg bort. -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus