(Nr 37 - 2006) September 2006. Demonstranter skaper kaos i Budapest og andre ungarske byer, melder norske medier. Statsministeren er en løgner og folket er i opprør.

Av Bjarne Johansen

Amnesty International (AI) er bekymret for politiets maktbruk. AI oppfordrer den ungarske regjering til å følge internasjonale standarder overfor demonstranter, og å begrense maktbruken.


NTB, NRK, Aftenposten og likesinnede skjuler bakgrunnen for demonstrasjonene, nemlig
misnøyen med demokratiet og kapitalismen. Norske medier som unisont velsigner kapitalistisk
diktatur, skaper det inntrykket at Ungarn sliter med ettervirkninger etter kommunismen: Politikere
som lyger for folket. Politiets brutalitet mot folkelige opprør og demonstrasjoner. Situasjonen
ligner 1956.

Problemet er dessverre kapitalismens innmarsj i Ungarn. Sosialistregjeringen ledet av statsminister
Ferenc Gyurcsany fører samme nyliberale politikk som forrige regjering. Regjeringens program
for radikale og politiske reformer er ingenting annet enn et program for kapitalistisk logikk, nemlig
privatisering og mest mulig profitt for kapitalen.

Regjeringen vil tilpasse landet til Maastricht og innføre euroen. Programmet innebærer økte priser,
høyere skatter, betaling for helsetjenester og for høyere utdanning etc. Ungarerne sliter med å få
endene til å møtes, de erfarer nå kapitalismens forakt for vanlige mennesker, og misnøyen
vokser. Befolkningen føler seg desorientert og manipulert, de har ingen reelle muligheter til å
påvirke de politiske valgene.

Statsministeren har innrømmet løgn. Han fortalte ikke sannheten om den økonomiske situasjonen i
landet. Det europeiske European People’s Party (EPP), en samleorganisasjon for de konservative
partiene i EUs 25 medlemsland, sier statsministerens løgn samarer et angrep på de demokratiske
institusjoner i Ungarn. Løgnen er videre en alvorlig trussel mot grunnleggende europeiske verdier,
hevder EPP.

Snakk om skinnhellighet. Politiske løgner er ingenting enestående. Det er nok å minne om Bush
og Blair. Det usedvanlige er ungarernes reaksjon. Nordmenn nedsløvet i støyen fra iPod-en, Se
og Hør, VG, Dagbladet, Fredrik Skavlan, Lotto og annen nyliberalistisk propaganda, reagerer
sjelden adekvat på politiske løgner. De drømmer bare om personlig berømmelse og rikdom à la
USA, mens nyliberale omstillinger og tilpasninger griper om seg.

Som «ny-til-det-frie-marked» må ungarerne dessverre lære «the hard way», at kapitalisme er
politiske løgner. I de oppskrytte frihetlige demokratier er business-eliten gitt carte blanche frihet til
Laissez Faire, en samfunnstilstand hvor kapitalismen utfolder seg tøylesløs under politisk
tilrettelegging. For å dempe konflikter mellom arbeiderklassen og kapitalens interesser tyr den
politiske eliten til løgner.

«Ingen flere løgner» lød den anti-kommunistiske retorikken i 1989. Men de ungarske velgerne har
siden den gang måttet svelge utallige løgner. De er tvunget til å godta kapitalismens spilleregler i
EU. De er lovet vesteuropeisk velstand og velferd, bare de godtar reformer. Fanget i makro-
økonomiske diktat fra Washington og Brüssel, og underordnet Pengefondets (IMFs) betingelser
og euroens kriterier i Maastricht- dokumentet, har velgerne ingen reelle valg.

Det kapitalistiske diktaturet styrer og har kontrollen, uansett farge på den demokratisk valgte
regjering. Og ungarerne må leve med kapitalismens falskhet. For et sted der ute i horisonten venter
velferd og velstand, lover nyliberalismen. Men først må reformene gjennomføres. Derfor
protesterer Ungarn.