(Nr 33 - 2006) Etter den første overraskelsen over Fidel Castros sykdom, håpet Bushadministrasjonen at den ville gi anledning til igjen å ta kontrollen over Cuba og vurderte en paramilitær intervensjon. Til deres store skuffelse har kubanerne stått samlet bak sin regjering, og det internasjonale samfunn - med merkverdig unntak av EU - har uttrykt sin støtte til et styresett som i 47 år har holdt stand mot USA

Av Kjell Arnt Labukt

Den 31. juli rammet et alvorlig helseproblem den cubanske presidenten, Fidel Castro. Han ble 
tvunget til provisorisk å overlate sin makt til visepresident Raùl Castro i henhold til den cubanske
grunnlovens artikkel 94. Denne hendelsen vakte igjen til live begjæret i Washington, og det
cubanske ekstreme høyre på den karibiske øya, som vil ta over kontrollen av landet. Stilt
ansikt til ansikt med denne reelle trusselen, sendte åtte nobelprisvinnere og også mer enn 400
kjente personer fra hele verden ut en appell om å respektere Cubas uavhengighet. 1

Gledesscener brøt ut i Miamis gater. De fikk bred mediedekning, selv om de kun var 2000
personer av de ca. 800 000 cubanerne som bor i Florida. Disse feiringene ble slett ikke sett på
med blide øyne av øy-beboerne. De gjorde ikke annet enn å ytterligere forverre det allerede
temmelig frynsete bildet av det cubanske samfunnet i Florida, delvis beryktet for sin ekstremisme
og intoleranse. Gledesdemonstrasjonene, som til tider streifet hysteri, stod i perfekt kontrast til
roen og alvoret en så på Cuba. 2

Den cubansk-amerikanske nasjonale forening (FNCA) , den viktigste høyreekstreme
organisasjonen i Florida, som offisielt foregir å føre en kamp for menneskerettigheter og
demokrati, sendte forgjeves ut en appell til den cubanske hæren for å få den til å organisere et
statskupp .”Raùl [Castro] er ikke akseptabel,” fastslo presidenten, Jorge Mas Santos. Han
oppfordret også befolkningen til å gjøre opprør.3

Washington forkastet øyeblikkelig maktovertagelsen til Raùl Castro og gjorde kjent at de
arbeider for å velte interim-regjeringen. ”I denne usikre situasjon er en ting klar: USA engasjerer
seg fullt og helt for å støtte det cubanske folkets forhåpninger om demokrati og frihet,”
signaliserte president George W. Bush. 4

Den republikanske representanten for Florida, Lincoln Diaz Balart, oppfordret likeledes til
oppstand. ”Tiden er kommet for en sivil motstandskampanje og sivil ulydighet på Cuba,
forsikret han og blandet seg slik inn i interne cubanske forhold. 5 Kongressmedlemmet Ileana
Ros-Lethinen delte synspunktet”: Dette er stunden. Vi kan ikke tillate oss den luksus å miste tid
på grunn av byråkratiet mens tildragelsene på Cuba utvikler seg raskt.”6

Statssekretæren har prøvd et komplott med det internasjonale samfunn for å øve press på Cuba
med sikte på en mulig overgang til et kapitalistisk samfunn. ”Vi bønnfaller øyeblikkelig alle
demokratiske nasjoner om å slutte seg sammen for å kreve løslatelse av politiske fanger, gjenopprettelsen av deres grunnleggende rettigheter og en overgang som raskt skal føre til
flerparti-valg. Vi følger nøye situasjonen på Cuba, hvor mange ting er i ferd med å forandre seg.”7

Men, stikk i strid med hennes ønske, har sympati- og støtteerklæringene til den cubanske lederen
økt, både på øya og i verden. Flesteparten av de latinamerikanske lederne, som Hugo Chàvez
fra Venezuela, Evo Morales fra Bolivia, Michele Bachelet fra Chile, Lula fra Brasil og Vicente
Fox fra Mexico, blant andre, har alle ønsket den cubanske presidenten en snarlig bedring. De
har blitt fulgt av den kinesiske, algeriske, pakistanske, spanske og mange andre statsledere i hele
verden. 8

”Vi har troverdige opplysninger om hans gode og tydelige utsikter til helbred,” sa president
Chàvez gledestrålende og hilste sin ”store kamerat og sosialistleder.” ”Han er mer enn en
storebror, han er nesten som en far for oss alle, vi revolusjonære på dette kontinentet,
og vi vil alltid stå ved hans side,” understreket lederen fra Venezuela. 9

Til og med Guatemala, en av USAs mest trofaste allierte, avviste Bush-administrasjonens
forslag. Da Cubas helseminister, Josè Ramòn Balaguer, besøkte landet for å åpne et sykehus,
ønsket Guatemalas president, Oscar Berger, ”snarlig bedring for den cubanske presidenten,
dette sykehusets store sponsor.” Her arbeider 23 av i alt 600 cubanske leger på frivillig basis og
gratis. Han tilføyde også at ”mange guatemalesere har fått igjen synet takket være cubanske
leger.” ”Overalt finner vi disse 600 modige legene der hvor helsetjenesten ikke drar. Jeg vil takke
Cuba for samarbeidet med å utdanne leger i Guatemala.”10

Den cubanske katolske kirke har formanet sine trofaste til å be for Fidel Castros helbredelse.
”Måtte Gud være med den cubanske lederen i hans sykdom og opplyse hans bror,” understreker
det offisielle kommuniké. Kardinal Jaime Ortega, øyas høyeste religiøse autoritet, har tatt
avstand fra USAs innblanding: ”Den cubanske kirke vil aldri støtte, heller ikke akseptere på
noen som helst måte en fremmed invasjon, aldri!”, ropte han ut. 11

USA har økt sendingene av subversive programmer fra Radio og TV Martì mot Cuba og
overtreder dermed internasjonal lov. Kontoret for Cuba-kringkasting har påpekt at fra nå av
skal programmene sendes seks ganger i uken mot en gang som det har vært til nå. Et nytt
G-1-fly er spesielt satt i drift for dette. Kongressen har bevilget et budsjett på 28 millioner dollar
for 2006 til Radio og TV Martì for å anspore den cubanske befolkningen til å gjøre opprør mot
myndighetene. 12

President Bush har forsikret Floridas ekstreme høyre om sine hensikter visà- vis Cuba da han
holdt en pressekonferanse i Texas: ”Når en gang [overgangen kommer], kan cuba-amerikanerne
ta hånd om landet og ordne opp i problemet med konfiskasjonene av eiendom.” Det er lite
sannsynlig at slike uttalelser blir godt mottatt av det cubanske folk, svært knyttet til sine sosiale
ervervelser og hvor 85 % eier sine boliger. Men ytringen til leieboeren i det hvite hus er i alle
fall klar.13

USAs forsøk på å isolere Cuba har ikke funnet mye gjenklang, og de er dømt til å mislykkes.
Kun EU føyer seg under den aggressive politikken til Bush-administrasjonen. For Cuba nyter
større og større prestisje i den tredje verden, takket være helse- og utdanningsoppdrag som
landet gjennomfører der, som for eksempel har gjort at nesten 250 000 latinamerikanere har
fått igjen synet i 2005. De nye handelsforbindelsene med Venezuela og Kina har gitt en vekst
på mer enn 10 % i 2005. De nylige oppdagelsene av oljeforekomster utenfor kysten åpner for
nye økonomiske perspektiver for øya.

Som konklusjon kan en si at spekulasjonene om Cubas framtid baserer seg på et unøyaktig
postulat som tror at den cubanske revolusjonære prosessen hviler på skuldrene til en enkelt
mann, Fidel Castro. I virkeligheten dreier det seg om et fenomen som er dypt forankret i det
cubanske samfunnets hjerte, som er bygd opp i nesten fire generasjoner av cubanere og som
helt sikkert ikke kan reverseres. Om Fidel Castros bortgang sikkert vil føre til et følelsesmessig
brudd, vil den på ingen måte påvirke den politiske, økonomiske og sosiale strukturen i landet.
Når det gjelder Cuba, som Midt-Østen, dysser Washington seg inn i illusjoner, som gjendrives
av alle fakta.


Noter:
1. Andrea Rodriguez, ” Intelectuales piden respectar soberania
cubana”, Associated Press, 7. aug. 2006.

2. Andrea Rodriguez, ”Muchos cubanos en la isla molestos por
festejos en Miami”, El Nuevo Herald, 2. aug. 2006

3. Alejandra Chaparro, ”La FNCA lanza un llamado a los militares”,
El Nuevo Herald, 3. aug. 2006

4. Rui Ferreira, ” Washington a ciegas con la situacion
en Cuba”, El Nuevo Herald, 4. aug. 2006

5. Andres Oppenheimer,” Hostile words play into Castro“s
hands”, The Miami Herald. 3. aug. 2006

6. Rui Ferreira, Washington advierte a cubanos contra un
“exodo o una flotta”, El Nuevo Herald, 3. aug. 2006

7. Rui Ferreira, ”EEUU rechaza versiones sobre una invasion a
Cuba”, El Nuevo Herald, 5. aug 2006
8.

9. El Nuevo Herald,” Chavez: Fidel castro està en notable
recuperacion”, 6. aug. 2006 10 Juan Carlos Llorca,” Ministro cubano:
Castro se recupera satisfactoriamente”, Associated Press, 4. aug. 2006

11. Rui Ferreira, ”EEUU rechaza…op.cit.; El Nuevo Herald,
Alleados.” op.cit.

12. Laura Wides-Munoz, ”EEUU intensifica transmissions de TV Marti a
Cuba”, Associated Press, 8. aug. 2006

13. Rui Ferreira,” Bush traza una linea entre Cuba y el exilio”,
El Nuevo Herald, 8. aug. 2006