(Nr 30 - 2006) ...över Palestinas barn, i tältlägren i södra Libanon, då står jag mitt i kyrkan och frågar hycklarna vem Dom Utvalda skall bränna nästa gång.

Av Kristin Dalehamn og Vegard Thonstad, NKU

Dette er avdøde Björn Afzelius for anledningen treffende ord skrevet i 1982.


Amund Garfors hadde 10/8 et innlegg i Adresseavisens debattside der han hyller Israels krigføring
mot Libanon. Det er slike holdninger som Frp og andre Israel-venner fremfører når de snakker om
konflikten i Midt-Østen. De har en merkelig retorikk som går ut på at krig skaper fred. Agentene
for sionistene og de amerikanske imperialistene vil med stor sannsynlighet juble og rope om fred
når Israel, USA og deres allierte går til krig mot Syria og Iran.

Staten Israel bryter med den fjerde Genève-konvensjonen, en internasjonal lov som forbyr kollektiv
avstraffelse, målrettede snikmord og ødeleggelse av infrastrukturen på et okkupert territorium.
Amund nevner at Israel har oppfordret sivilbefolkningen om å forlate Libanon, dette gjør de
samtidig som de bomber sivil infrastruktur som veier, broer, flyplasser og havner. Hvordan skal
de da reise? Innførselen av mat og livsviktige medisiner er nå kritisk lav (nesten stoppet!), nettopp
på grunn av bombet sivil infrastruktur. Destruksjonen av Gaza fortsetter i ly av invasjonen i
Libanon, nærmest uten mediedekning fra norsk presse.

Det snakkes om en stat i staten (Hizb Allah). Dette er demagogisk retorikk. Hele det libansiske
folket, alle politiske partier, og alle lag av det libanesiske samfunnet støtter Hizb Allah som en
legitim nasjonal motstandsbevegelse. Det eksisterer en nasjonal konsensus rundt dette. Dessuten
deltar andre i den patriotiske motstandskampen, bl.a. kommunistpartiet og deres ungdom.

Diskusjonen og den politiske dialogen omkring Hizb Allahs rolle i Libanon hadde kommet langt
da Israel startet sin bombetokt, slik drøftelsene mellom de palestinske fraksjonene også hadde gjort
– før Israel bestemte seg for å utslette Gaza. Hvorfor? Hvem tjener på dette? Det vil ikke bli fred
i Midt-Østen før Israel trekker seg tilbake fra de okkuperte områdene i Palestina, Libanon og Syria.

Amund snakker om nødvendigheten av å legge følelser til siden. Ville du ikke blitt emosjonell
hvis du kom hjem fra jobb en dag, og ditt hus var bombet til pinneved og du fant dine barn med
avkappede hoder og avrevne kropper? Slik oppleves hver dag i Midtøsten nå. Før kalte de dem
fascister, krigsforbrytere og krigshissere. Nå kalles de Frp, demokrater og diplomater.

Symbiosen USA og Israel må stoppes - før flere uskyldige liv går tapt. Vår solidaripsytet med det
libanesiske og palestinske folk er ubetinget. Nei til imperialisme og krig.