(Nr 26 - 2006) Lørdag 17. juni kom nyheten om at 300 etiopiske styrker hadde trengt seg 90 km inn i Somalia, et land som nettopp opplevde en maktovertakelse av Islamic Law Union (ICU).

Av Kristian Kårbø

Nyheten kom bare èn dag etter at det brøt ut store demonstrasjoner i Mogadishu mot forslaget om utplassering av utenlandske fredsstyrker. Dette ble sett på som et forsøk fra Etiopia og USA for å øve mer innflytelse i det viktige landet på Afrikas Horn. «Vi trenger ikke utenlandske tropper!» ropte demonstrantene i følge Washington Post. 


Somalia har vært et land uten noen sentral ledelse de siste 16 årene. Ingen regjering, skoler, politi,
hær. Krigsherrer satt opp veisperringer for å kreve inn skatter. Drap, ran og voldtekter spredde seg
veldig fort. Som en konsekvens av dette skaffet enhver stor familie og selskap seg sine private
militser.

Ut av dette kaoset vokste i 1998 ICU fram som de faktiske styresmaktene i en rekke områder. Det
startet som domstoler i nabolag, og vokste i størrelse og innflytelse etterhvert som terroren til
krigsherrene økte. ICU fungerte som et sivilt samfunn i områdene de kontrollerte. ICU var derfor
ikke en milits eller væpnet enhet, den millitære styrken fikk de kun gjennom støtte fra soldater og
andre islamske/ nasjonalistiske militser.

Hovedformålet til de ICU var å skaffe et minimum av sikkerhet og lov og orden i områdene der de
ble etablert. De tok dette ansvaret på grunnlag av patriotisme og deres ønske om å tjene folket, landet
og samfunnet.

Nok var nok
I 15 år har Somalia vært styrt av USA-støttede krigsherrer (ARPCT) som nektet å delta i
fredssamtaler og avvæpning. Disse krigsherrene sverger til klan-basert føydalisme fremfor å arbeide
for en nasjonal ledelse.

Med støtte fra USA kunne disse krigsherrene terrorisere landets innbyggere og nekte dem
grunnleggende menneskeretter. USA ignorerte disse krigsherrenes kriminelle bakgrunn og voldelige
historie, og USAs støtte har kostet mange somaliere livet.

Endelig, etter 16 år, bestemte det somaliske folket å frigjøre seg, under ledelse av ICU.
Forandringene skjedde fordi somalierne nektet å leve i en situasjon med anarki, forårsaket av
krigsherrene.

5. juni
Det hadde foregått store kamper lang tid i forveien før Mogadishu falt mandag 5. juni. Opprørerne
inntok byen til jublende folkemengder. Imens hadde de USA-støttede krigsherrene tatt beina fatt.
Etter en hvileperiode på 8 dager angrep ICU det som var igjen av krigsherrer i Jowhar, og 14. juni
tok ICU kontroll over byen . Senere falt den viktige byen Baydawah («Baidoa») i opprørernes
hender.

Før den etiopiske invasjonen kontrollerte ICU store deler av Sør-Somalia. Den gamle regjeringen
befant seg i Baydawah («Baidoa») før opprørerne tok kontroll, og er trolig på plass igjen etter den
etiopiske invasjonen. Bush’ støtte til krigsherrene blir sett på som en viktig del av «krigen mot
terror» og en demokratisk islamsk revolusjon på Afrikas Horn var vel ikke akkurat det presidenten
trengte.

USAs støtte til ARPCT
7. juni kunne amerikanerne lese i NY Times at «En hemmelig innsats av CIA for å finansiere
somaliske krigsherrer har møtt skarp kritikk fra amerikanske regjeringsoppnevnte talsmenn, som
sier at kampanjen har hindret kamp mot terrorisme i Somalia, og styrket nettopp de islamske
gruppene som de skulle bekjempe.»

Michael Zorick (Innenriksdepartementets politiske talsmann for Somalia), som var utplassert
i Nairobi, ble tvangsflyttet til Tsjad fordi han kritiserte Washington for å gi pengestøtte til somaliske
krigsherrer. The Times slår fast: «De amerikanske aksjonene i Somalia har blitt godkjent av topp-politikere, og dette ble bekreftet under et møte om Somalia i Det Nasjonale Sikkerhetsrådet i mars.»
7. juni 2006 kritiserte Kongos president og daværende leder for Den afrikanske union Denis
Sassou-Nguesso USA for deres innblanding i Mogadishu.

Ikke første gang
Dette var ikke første gang USA blandet seg inn i intern somalisk politikk. Langt mer åpenlyst var
«slaget om Mogadishu», 3. og 4. oktober 1993. En gruppe anti-terrorenheter i den amerikanske
hæren var på jakt etter terrorister i Mogadishu.

Mennene de var på jakt etter var medlemmer av Mohamed Farrah Aidids sterke milits på 2000
mann, som i følge amerikanerne hadde bånd til al-Qa’idah. Angrepsstyrken bestod av 19 fly, 12
kjøretøy og 160 soldater. Under operasjonen ble to UH-60 Black Hawk helikoptre skutt ned med
rakettgranatene til somalierne. Angrepet var en stor fiasko. Tidlig neste morgen ble en
redningsstyrke sendt for å hendte de etterlatte soldatene. Denne styrken bestod av soldater fra
Pakistan, Malaysia og amerikanske soldater fra 10th Mountain Division. De samlet sammen 100
kjøretøy og ble beskyttet av fly og helikoptre. Redningsstyrken fikk løs soldatene på ett av
kampstedene, men på det andre kampstedet ble de overmannet. En amerikansk soldat ble tatt til
fange, men ble senere løslatt. S

tatistikken varierer, men USA anslår at mellom 1000 og 1500 somaliske soldater og sivile ble
drept i slaget, og ytterligere 3000-4000 skadet. Anslag fra boken Black Hawk Down: A Story of
Modern War hevder at mer enn 700 somaliske soldater døde og mer enn 1000 ble skadd. Mer
nøyaktig døde 18 amerikanske soldater og 73 ble skadd (en siste amerikansk soldat ble drept i
et angrep dagen etter). En malaysisk soldat døde og syv ble skadd; to pakistanere ble også skadd.

Etiopisk invasjon
Nå frykter USA at en mindre vennligsinnet regjering får sete i Mogadishu. Derfor har de fått
sattelittstaten Etiopia til å gjøre jobben: en invasjon. De hevder de opptrer på invitasjon fra den
«somaliske regjering», den regjeringen som sitter i Baydawah. Angrepet kom etter en massiv
styrkeoppbygging ved den etiopisk-somaliske grensen.

Lederen for ICU, Sheikh Ahmad, advarte allerede tidlig lørdag 16. juni om at etiopiske tropper
hadde entrèt Somalia gjennom grensebyen Dolow i en sørvestlige regionen Gedo kl.08.00 lørdag
morgen.

«Vi ønsker at hele verden skal vite hva som foregår», sa Sheikh Ahmed til al- Jazeera 17.6.06.
«Etiopiske styrker har krysset grensen og er på vei mot oss. De støtter den somaliske
overgangsregjeringen», la han til, og beskyldte USA for å delta i aggresjonen.

De etiopiske styrkene skal ha fortsatt til de var 90 km inn på somalisk jord, til byen Luq, og er nå
på vei til byen Baydawah, hvor den somaliske overgangsregjeringen har sitt hovedkvarter.
Dette blir avvist av Husayn Ali, sekretæren til den somaliske presidenten Abdallah Yusuf, i følge
al-Jazeera.

Etiopia okkuperte store deler av Somalia mot slutten av 1996, og tok kontroll over 3 regioner i
sør-Somalia. De trakk seg tilbake 2 år senere etter at en klage ble sendt til FN av den somaliske
overgangsregjeringen.

Etiopia og Somalia er uenige om den somaliske Ogaden-regionen, som Etiopia har okkupert.
Observatører frykter at USA vil få Etiopia til føre en krig mot ICUs styrker, i USAs interesse.