(Nr 25 - 2006) Abu Musab al-Zarqawi er drept i Irak, og det er ingen grunn til å felle en tåre for det. Ordet terrorist brukes i hytt og pine, men Zarqawi var terrorist.

Av Kåre Wahl, Hammerfest

Han var beryktet for å kappe hodene av gisler, for massedrap på sivile sjiittmuslimer, for angrep på sjiittmuslimske moskeer, osv. Hvem denne Zarqawi var, finner man lite om i norske massemedia, man må gå til amerikanske. For USA er heldigvis mer enn Bush og hans gjeng.

Et militærkupp i Afghanistan i april 1978 brakte et venstreorientert styre til makta. De tok jorda fra
landeierne og delte den ut til dem som arbeidet på den. Kvinnene ble oppfordret til å kaste sløret, og
de fikk sette seg på skolebenken for å lære.

Til dette sa en mulla: (CNN): ”Kommunistene prøvde å forandre Guds lover. De ønsket å ødelegge
islamske tradisjoner, å fjerne fattigdommen fra Afghanistan og gjøre alle like. Det er imot islamsk
lov. Gud har avgjort hvem som er rik og hvem som er fattig. Det kan ikke forandres av
kommunistene.”
Han om det.

Poenget her er at CIA vervet en kvart million utlendinger for å bekjempe regimet i Afghanistan og
de sovjetiske styrkene som kom for å holde det i live. De fikk militær trening og åndelig veiledning
av islamske fundamentalister for at de skulle få den rette motivasjon i kampen mot de gudløse.
En av dem som kom, riktignok seint, var den småkriminelle unggutten Zarqawi fra Jordan. Her fikk
han sin første innføring i jihad - hellig krig - under CIA-tilsyn. At okkupasjonsmakta i USA senere
skulle sette en belønning på 25 millioner dollar på hans hode i Irak, kan vel kalles en skjebnes ironi.

I 1999 kom han igjen til Pakistan. Der fikk han møte Osama bin Laden. Selve møtet er likegyldig,
det vesentlige her er at flere kilder sier at bin Laden skal ha følt avsky for Zarqawi.

Utenom Jordan var Zarqawi ukjent fram til 5. februar 2003. Det var da utenriksminister Colin
Powell holdt sin tale i FNs sikkerhetsråd under oppladningen til krigen mot Irak. Her uttalte han at
Zarqawi var et vesentlig bindeledd mellom Saddam Hussein og Osama bin Laden. Det var like
usant som det Colin Powell sa om Iraks masseødeleggelsesvåpen. En jordansk etterretningsoffiser
skal ha sagt: ”Vi kjenner Zarqawi bedre enn han kjenner seg selv. Og jeg kan forsikre deg om at
han aldri har hatt noen bånd til Saddam.”

Men Powells omtale gjorde Zarqawi til en kjendis og bidro til at han kunne bygge seg opp i det okkuperte Irak. Og i oktober 2004, halvannet år etter invasjonen, avlegger Zarqawi lydighetsed til
bin Laden.

Det skjedde etter 8 måneder med stormfulle forhandlinger. Men det var en taktisk allianse, mest
sannsynlig begrunnet med at al-Qaida ønsket større innflytelse i Irak og at Zarqawi ønsket den PR
det var å bli knyttet til Osama bin Laden. Uansett forklaring, de to hadde lite til felles, Zarqawi kjørte
sitt eget uavhengige løp.

En israelsk etterretningsmann sier at Zarqawi oppfattet seg som en rival til bin Laden. Zarqawi sto
bak bombinga av hotellene i Amman i november 2005, med store sivile tap. Bin Laden skal ha sett
på den bombinga som en stor taktisk tabbe, og han skal ha vært rasende over den.

Det er derfor mer usant enn sant når Zarqawi framstilles som al-Qaidas leder, dvs. bin Ladens mann
i Irak. At Bush og Blair gjerne framstiller det slik, er lett å forstå. Det gjør drapet på ham mer
betydningsfullt, i propagandaen.

Uansett, det vesentligste ved terroristen Zarqawi er at han er et produkt av amerikansk politikk, som
foran begrunnet. Men vesentlig er også at han med sin terror mot sjia-muslimer har bidratt mye til at
Irak er nær en borgerkrig basert på religiøse motsetninger.

Og sist men ikke minst, tilgjengelig informasjon viser at Zarqawi og hans folk bare unntaksvis har
rettet sine slag mot den amerikanske okkupasjonsmakten, det er sjiittene det har gått utover.

Jeg noterer at Bush har uttalt at man ikke skal overdrive den betydning Zarqawis død har for krigen
i Irak. For en gangs skyld er jeg tilbøyelig til å være enig med ham.