(Nr 23 - 2006) Hvorfor skriver ikke vestlig presse om de modige innbyggerne av Ramallah?

Av Kristian Kårbø

Den palestinske «fungerende hovedstaden» ble onsdag 30. mai gjort om til en krigssone. Det hele startet da elleve jeeper og hummere - i strid med internasjonal rett - invaderte byen Ramallah.


De var på jakt etter et medlem av den palestinske motstandsgruppen Islamsk Hellig Krig, som
senere ble pågrepet. Men før det ble 4 uskyldige palestinere drept, 50 såret og byen totalt ødelagt.
Som om ikke palestinerne har nok problemer allerede med utsultingspolitikken fra Washington,
med puddelen Støre rett i hælene, gjøres nå hjertet av Palestina om til en slagmark.

Det er ikke uvanlig at palestinske byer innvaderes av Israel - det skjer ofte mer enn to ganger i uka.
Det oppsiktsvekkende ved dette tilfellet var omfanget og størrelsen på motstanden. Hele byen var i
gatene for å forsvare Ramallah. Noen få tok til våpen, resten kjempet med steiner mot kuler. Dette
var nok et utslag for en lang tids frustrasjon og misnøye med forholdene palestinerne lever under.

Skuddene kom fra flere sider i Ramallah sentrum og skjønt palestinerne i gaten begynte å løpe,
visste ingen hvor det var trygt. Etterhvert begynte folk i høye leiligheter å kaste ting ned på de
gjenværende okkupasjonsstyrkene: vanntanker fra hustakene, oljeradiatorer, stoler og bord ble
kastet mot soldatene. Mange soldater trakk seg ut og palestinerne trodde de var borte.

Mange begynte å gå inn i gaten for å lete etter skadde og for å se hvordan det så ut. Men alle
militærjeepene var ikke borte. På vei ut fyrte de av kuler mot folk i den tettpakkede gaten. Folk var
igjen sjokkerte. Redselsfulle stupte mange inn i butikker, bak biler eller inn vinduer for å komme
i ly for kulene. Flere ble skutt. Noen skadet seg i desperate forsøk på å komme seg vekk fra
skuddsonen.

Da soldatene og jeepene var borte kom mødre, barn og gamle ut fra sine skjulesteder. De så et
anerledes Ramallah. Byen så ut som en krigssone, og de som hadde parkert bilene sine i området
kom tilbake til knuste vinduer og punkterte dekk. I en støvsky av stein og grus lå radiatorer, møbler
og skrot som folk hadde ofret for å vise okkupasjonsmakten at den ikke var velkommen i Ramallah.
Noen kom og plukket opp tingene sine og tok dem med hjem igjen. To guttunger fant en granat
soldatene hadde brukt mot innbyggerne i byen.

Hvorfor skriver ikke vestlig presse om de modige innbyggerne av Ramallah? Kanskje fordi det ikke
passer inn i deres hylekor mot Hamas-regjeringen?