(Nr 17 - 2006) Det følgende er høydepunkter av et intervju den kanadiske Radio CKLN, Toronto gjorde med Andy Wilcoxson, 26. mars 2006, altså to uker etter at Slobodan 
Milosevic døde alene i sin celle i fengslet i Haag.

Av Steinar Sagen

A.W. var nettop begynt på college da NATO startet bombingen av Jugoslavia i 1999. Han visste 
knapt hvor Balkan lå, men ble interessert da han i fjernsynet så at USA bombet broen til Novi Sad.
Han forstod ikke hvorfor man bombet i nord for å hjelpe albanerne i syd, sier han i intervjuet.
Begrunnelsen som ble gitt ga ingen fornuftig mening. Blant dem han omgikkes rådet der apati og
likegyldighet. Slik var det også i Canada ifølge intervjueren; man visste intet, men bombingen fikk
enorm støtte. A.W. besluttet å sette seg inn i saken og fant fort ut at Slobodan Milosevic måtte
være uskyldig og at han ville forsvare ham. I 2002 startet han nettstedet slobodanmilosevic.org.

Han rapporterte hva han selv så og hørte idet han tok inn direkte fjernsynsoverføringer fra rettssalen.

- I de øvrige vestlige media var rapporteringen bare forutinntatt og forferdelig, sier han. Til og
begynne med var ikke besøkene på hans nettsted så mange, men de økte stadig og den dagen
Milosevic ble myrdet var 70 000 innom. I tiden frem til dette intervjuet har besøkstallet holdt seg
stabilt på omkring 3000 pr. dag.

A.W. forteller at en av Milosevics vitner var en lege som sammen med flere administrerte medisinsk
hjelp til flyktninger som kom inn i Makedonia. Han så at CNN og BBC arrangerte en dramatisk
hendelse som de filmet og kringkastet. Ledet av Christiane Amanpour, CNNs internasjonalt berømte
kvinnelige korrespondent, tok de et albansk barn, kastet det i søla slik at det begynte å gråte.

BBC laget videoen ”The death of Jugoslavia” hvor serbiske politikere blir intervjuet. I retten påviste
Milosevic at man tilsynelatende har antatt at ingen i den vestlige verden forstod serbisk. Derfor diktet
BBC opp undertekster som ikke har noe å gjøre med det som virkelig ble sagt i filmen. Videoen
ble i USA og Kanada presentert av CNNs nevnte Christiane Amanpour. Hun er kona til James
Rubin som da var Pentagons talsmann og involvert i NATO-bombingen av Jugoslavia. ”Noen vil kanskje si dette kunne være en interessekonflikt” antyder A.W.

En kvinnelig journalist (umulig å høre navnet) som arbeidet for The Guardian var ett av Milosevics
siste vitner. I retten fortalte hun at hun satt i foyeren i presidentpalasset i Sarajevo og ventet på å få
komme inn for å intervjue Bosnias muslimske leder, Alia Izetbegivic. Da så hun at Osama bin
Laden gikk inn til Izetbegovic og hadde møte med ham! Ikke et ord om dette kom frem i vestlige
media som rapporterte fra rettssaken. Sammenhengen mellom angrepet på Tvillingtårnene
i USA 11.9.2001 og muslimske organisasjoners støtte til Bosnia i krigen mot serberne ble fullstendig
underrapportert i vestlige media.

- Vi vil fortsette der Milosevic slapp, sier A.W. Intervjueren sier Milosevic åpenbart var klar over
hvor viktig hans avsløringer av løgn var. En journalist har beskrevet hvordan hun og hennes kolleger
ofte fniste av aktoratet som åpenbart hadde en skrøpelig sak.

Milosevic støttet alle fredsplaner og alle var lykkelige, sier A.W. Da kom USAs ambassadør Warren
Zimmermann til Sarajevo. Han overtalte Izetbegovic til å trekke sin signatur fra avtalene og starte
krigen mot serberne, på sine egne betingelser. Krigen brøt altså ikke ut fordi Milosevic planla et Stor-
Serbia som han ble tiltalt for å ha gjort. Den startet fordi krefter utenfra manipulerte de forskjellige fraksjonene i Jugoslavia.

USA motarbeidet sitt eget diplomati og tidligere president Jimmy Carter som reiste til Jugoslavia
for å prøve å få i stand våpenhvile. USA ønsket kort og godt krig i Bosnia! Serberne skulle
demoniseres. Serbrenica var ikke serbernes verk. En masse uskyldige mennesker ble drept der, det
er sant. Nederlands regjering utga en rapport fordi de hadde tropper i byen da drapene skjedde.
Rapporten frikjenner Beograd. (Denne rapporten har Friheten skrevet om tidligere. Min anm.)

Under rettssaken mot Milosevic kom det frem at en gruppe leiesoldater bestående av både kroater,
muslimer og serbere var betalt av fransk etterrettning. De utførte henrettelser av hundrevis av
ubevæpnede sivile menn fra Srebrenica og det skjedde med delaktighet av Izetbegovics muslimske
hær. Det er riktig at serberne rykket inn i Serbrenica. Det gjorde de fordi muslimene angrep. Mens
serberne var i enklaven utførte denne gruppen av leiesoldater massakrene. Skylda ble lagt på
serberne. En kroat fra denne gruppen vitnet mot Milosevic i Haag. Han sa at han personlig
drepte 200 mennesker og at i alt 2000 ble drept av hans gruppe. Han kunne ikke si hvorfra
drapsordrene kom.

En følge av Srebrenica var at serberne som før hadde 70 % av territoriet i Bosnia nå var fordrevet
til bare 40 %. Den samme gruppen av leiesoldater prøvde å myrde Slobodan Milosevic i 2000.
Mange av gruppen ble arrestert av serberne, men da Beograd fikk en provestlig regjering, ble mange
av dem løslatt. Serberne sendte lederen for gruppen til ICTY i Haag. Han ble idømt fire års straff
som han slapp å sone fullt ut. Resten av gruppen er fri til å reise rundt i verden. De kan ikke
røres, skal ikke tiltales.

NATOs øverstkommanderende under angrepet på Jugoslavia, Wesley Clark, vitnet mot Milosevic i
lukket rett. Ingen media ble tillatt å være tilstede og det ble ikke frigitt noen videoopptak slik man
ellers pleide gjøre. USAs regjering skulle godkjenne Clarks vitnemål og Milosevic fikk ikke lov å
stille ham spørsmål i det hele tatt. Hans mikrofon ble slått av hvis han prøvde å si noe. Dermed ble
lagt lokk på det forhold at det var NATOs bombing som førte til masseflukten fra Kosovo. Det var
ikke serberne som drev utrensing av albanere. Flyktningestrømmen bestod av prosentvis like mange
serbere og albanere som hele befolkningen i Kosovo. Hele avhøret av Wesley Clark var en stor vits.

Så var det Jeamie Shea da. (Denne motbydelige pressetalsmannen for NATO, som skrøt av at de
hadde slukket lyset i Beograd. Min kommentar.) Han vitnet ikke i saken, men kom med interessante
avsløringer om domstolen. På en pressekonferanse var det snakk om at ICTY kunne komme til å
tiltale NATO for bombingen av bl.a. Radio-Televisjon Serbia hvor journalister ble sprengt i stykker
mens de var på arbeid. Jeamie Shea kunne da opplyse at tiltale av NATO ikke kunne komme på
tale da NATO finansierte størsteparten av domstolen.

Aktoratet førte et vitne som brakte en t-skjorte gjennomhullet av kuler som bevis på at han var blitt
beskutt. Milosevic spurte ham hvordan han overlevde. Der var jo ingen kulehull i vitnets kropp.
Vitnet svarte at det var Gud som hadde reddet ham. Den slags show drev altså det erværdige aktorat
med! Journalistene lo. (Men skrev de om det? Min anm.)

Andy Wilcoxson reiste til Haag sist sommer og overvar et rettsmøte. Fra publikumsgalleriet så han
aktoratets Geoffrey Nice sitte å arbeide med sin ferieplan mens Milosevic kryssforhørte et vitne.
Intervjueren sa at han hadde lest at sjefsanklager Carla del Ponte klaget over at Milosevics død
avbrøt hennes (eller hennes sønns) ferie.

Journalistene fant ikke noe å anklage Milosevic for. Likevel skrev de aldri noe til hans fordel. Han
ble beskyldt for alt som var galt i Jugoslavia. Og da han døde fikk han skylda for det også. Sannheten
er jo at domstolen visste de ikke kunne felle en troverdig dom da de ikke hadde et eneste bevis.
Derfor var det i dens interesse at Milosevic døde før saken var ferdig.

Mot slutten av intervjuet kom A.W. inn på NATObombingen av Kinas ambassade i Beograd. Først
prøvde man seg med å si at kartene inneholdt feil. Da karttegnerne protesterte, skiftet man til å si
ambassaden hjalp den jugoslaviske hæren med kommunikasjonene. Sannheten er at NATO mente
Milosevic oppholdt seg der og at de ville avlive ham. Dette er bekreftet av NATO-kilder, sa
A.W. som også fortalte at britiske MI6 prøvde å avlive Milosevic med samme metode som noen
tror ble brukt mot prinsesse Diana. De monterte en lykt ved frontruta. Den skulle plutselig gi et
kraftig lysblaff som skulle blinde sjåføren slik at bilen kom ut av kontroll og kolliderte. Som tidligere
nevnt i Friheten prøver en av Milosevics medarbeidere å tvinge nederlandske myndigheter til å
tiltale ICTYs ledende personer for tortur.