(Nr 16 - 2006) Ferske nyhetsreportasjer om Vietnams utvikling, foretatt av internasjonale medieselskaper og nyhetsaviser, sammen med mange utlendingers øyenvitneskildringer forklarer det viktigste av det Vietnam har oppnådd på det sosio-økonomiske området. Dette har underbygget vår tillit til landets orienteringsevne og strategier for utviklingen framove.

Av Tran Quang Ha, oversatt av Olav Solli, andre del følger i neste nr.

Men, ettersom fornyelsesprosessen (Doi Moi) er i full gang med å gi resultater av stor historisk
betydning, som legger et fast fundament for hele befolkningens fortsatte streben for deres fremtid, er
et antall av Internettbaserte fora som er lansert av elementer fra det eksil vietnamesiske miljøet 
og noen utenlandske Internettsider. Ut ifra deres uvitenhet om de faktiske forholdene i landet, forvrenges
på en ekstremt sur måte Vietnams fornyelsesprosess.

Sånne bakvaskelser og beskyldninger er blitt fremført gjentatte ganger av en håndfull personer i
hjemlandet under påskudd av å være del av en ”demokratisk bevegelse”. Dette er et forsøk på å
vanskeliggjøre tingene og hindre utviklingen, og de hjelper på denne måten noen elementer som
med sin forkastelige politiske plan gir næring til fiendskap overfor et fornyet Vietnam.

Selv om deres påstander ofte kan bli tatt med en klype salt, har utenlandske nyhetsformidlere
rapportert om positiv økonomisk vekst for Vietnam, som er prognostisert til å fortsette på et
imponerende nivå på 7-8 % pr. år i 2006-2007.

Nyhetsformidlere som BBC og Business Monitor International (BMI) har rapportert om fortsatt
vekst i servicesektoren, spesielt innenfor detaljhandel, finans og telekommunikasjon.
De ytrer sine antagelser om at Vietnams årlige vekstrate på 7,5 % - 8 % kan vedvare i det minste
fram til 2010. Det budsjetterte underskuddet ble, ifølge BMI, redusert fra 7,2 % av det totale BNP
for 2003 til 5 % forrige år. Vietnam er nå i en overgangsperiode fra å ha en landbruksøkonomi til å
få en industriell økonomi.

I 2005 vokste landbrukssektoren bare med 4 %, mens industri- og servicesektoren økte med
henholdsvis 10,6 % og 8,5 %. Ifølge BMI sine prognoser står disse to sektorene samlet for 80 % av
Vietnams statsinntekter mens landbrukssektoren bare står for 20 % av disse. Slike prognoser skulle
ikke forbløffe noen, unntatt de som har onde intensjoner og som prøver og unngå å se sannheten
og det de objektive forholdene viser.

Isteden holder de fast ved beskyldningene og fordreininger, slik at enhver begivenhet og enhver
positiv oppfatning fra en hvilken som helst person i forhold til en slik begivenhet, kan bli et mål for
deres bakvaskelser.

I deres støyende ”kampanjer”, hvor de gjentar sine ”bevis”, eller kopierer artikler fra en eller annen
webside i et forsøk på å forårsake en feilaktig følelse av å ha bak seg en massiv opinion, har
spørsmålet om ”sosialistisk orientering” blitt et brennbart punkt.

De har brukt påskudd som ”teori”, ”vitenskap” eller til og med ”bekymring for fremtiden” for å
avvise eller benekte virkeligheten i Vietnam, betraktet dem som en ”illusjon”, og løpende imøtegått
dreiningen mot fremgang som et bidrag fra partiet.

De har til og med snudd virkeligheten på hode ved å lansere en sneversynt betraktningsmåte som
går ut på at ”sosialistisk orientering fra naturens side bare er å beskytte økonomien og sikre de
politiske interessene til det styrende partiet…”

Alt dette betyr at ”sosialistisk orientering” har vært i søkelyset og er blitt undergravd av fiender som
ønsker å gå til angrep på det ideologiske grunnlaget og fruktene av revolusjonen til
kommunistpartiet og folket i Vietnam. Dette er intet nytt, men i den nye formen for informasjons-
kamp vil slike innviklede knep fremført av fiendtlige krefter kanskje kunne bidra til å forvirre eller
skape unødvendige bekymringer hos enkelt individer som ikke har den tilstrekkelige kunnskapen
om landet.

I det århundret som vi nå har lagt bak oss, var det verdiene til de bestemte sosiale systemene i
menneskehetens historie som ble trukket frem, bemerket den franske vitenskapsmannen M. Godelier.
Han sa at det fremtredende trekket i det samfunnet man hadde i den greske antikken var politikken;
at det i middelalderen var religionen; økonomien i det kapitalistiske samfunnet; og kulturen i det
sosialistiske. Ved å studere antropologi, satte Godelier fingeren på de ulike trekkene i de sosiale
systemene.

Likevel, for å skjønne de grunnleggende årsakene til disse trekkene, er det avgjørende å forstå de
reglene som styrer utviklingsendringene av sosiale samfunn slik de er omtalt av Godelier. Først,
skulle det bli påpekt at i alle sosiale systemer i menneskehetens historie, fra det sosio-økonomiske
stadiet av slavesamfunn til kapitalismen har det alltid eksistert interessemotsetninger blant ulike
grupper av befolkningen i forhold til etableringen av produksjonsmåten. Dette slår fast at alle
samfunn fra det antikke greske til det kapitalistiske
er karakterisert av sosiale klasser
og klasseundertrykkelse.

Dette har drevet politikken til å spille en avgjørende rolle på veien mot dannelsen av hvert enkelt
samfunnssystem. Det er derfor alle aktiviteter angår relasjonene mellom klasser og nasjoner, med
kampen om makt som kjernen, å opprettholde og bruke statsmakten, deltakelse i statlige anliggender,
klargjøring av former for organisering, gjøremål og avgjørelser til statlige virksomheter. Dette
bestemmer ikke bare statens vesen men også retning for utviklingen. Så det avhenger bare av
hvorvidt det politiske systemet er presis, vitenskaplig- metodisk og dyktig nok.

Et slikt dialektisk forhold er kjennetegnet ved det faktum at hver type politikk søker sine egne
verdier som sitt sosiale mål eller orientering. Disse verdiene spiller så en viktig rolle i etableringen
av hele dynamikken, handlingene og prinsippene som opprettholder samfunnsstrukturen,
alltid årvåken for mulige avvik.

Likevel, valgmulighetene som er nevnt ovenfor må også ha sin støtte i folkets bevissthet av
uunngåelige og objektive regler om sosial utvikling. Med andre ord, er det nødvendig å klargjøre
hvorvidt svaret er basert på ”frivillig eller spontan tenkning”. I menneskehetens historie har
bursjoasiet ingen interesser i å gå utenom kapitalismen. Dette betyr at det aldri har latt proletariatet
og det arbeidende folk bli en ledende sosial kraft.

På den andre siden, bør det understrekkes at i den moderne verden er det sannsynlig at ”tvunget”
økonomisk samkvem, spesielt kulturelt samkvem, vil føre til politisk samkvem. Det er ikke en
tilfeldighet at behovet for ”uavhengighet som involverer gjensidighet”, har blitt et vitalt prinsipp
for enhver nasjon og stat som ønsker å oppnå en løsning på problemet med global integrasjon,
samtidig som man fastholder og bevarer de trekk som har vært med på å skape dets identitet. Sett
i forhold til denne bakgrunnen, har en frivillig orientering i betraktningen av denne utviklings-
strategien vært påkrevd. Dette betyr at utvikling uten planlegging, orientering uten formål vil bli
rene selvmordet.

Med vilje å ha ignorert slike vitale prinsipper, har de forsøkt å gjenopprette det gamle under
merkelappen ”demokrati” ved å forsøke å introdusere det de omtaler som ”vitenskaplige analyser”
for å avvise Vietnams sosialistiske orientering. De forsøker å vende det døve øret til de faktiske
forhold at partiet og den vietnamesiske staten oppmunter alle til å bli velstående på en respektabel
måte, og skape gunstige betingelser for de ulike økonomiske sektorene for å kunne nyttiggjøre seg
hele deres kapasitet.

Men vil det skape mening dersom dette bare fører til at gapet mellom de rike og de fattige blir større?
Hva ville bli folkeflertallets nytteverdi uten statlige reguleringer? Bli rik og arbeide mot felles mål
ved å bringe velferd til alle, er den essensielle forskjellen mellom en ”sosialistisk orientering” og
”tendensen” som er brakt frem av fiendene og fiendtligsinnede krefter. Er det mulig at de nærer en
drøm om å bli en type ”politikere” som kan spille et politisk drama på bekostning av vanlige
arbeidsfolk?

Det er meningsløst av de vietnamesere som bor i utlandet, som ikke har gjort noe for nasjonen, å
skamløst prøve å predikere ovenfor det vietnamesiske folket i hjemlandet. Det er ironisk at de som
har skapt seg selv et navn takket være partiet og nasjonen nå har snudd ryggen til og fornekter
det de kommer fra. I samfunnet er spekulasjon på bekostning av folket en av de verste feilene man
kan begå.

For Vietnam viser målet om nasjonal uavhengighet sine nære bånd til sosialismen riktigheten av
utviklingsorienteringen i de 76 årene med vietnamesisk revolusjon som er gått siden dannelsen av
Vietnams kommunistiske parti (VKP). Nasjonal uavhengighet og sosialisme hadde i seg styrken
som gjorde at hele nasjonen maktet å vinne tilbake sin selvstendighet og lansere motstandskampen
som bekjempet mektige imperialister, og gradvis bygget opp og utviklet et nytt samfunn, mens man
skapte en fornyelsesprosess. Med den omfattende fornyelsesprosessen underveis, er Vietnam
forutbestemt til å fortsette sin valgte vei som er videreføringen av og praktisk anvendelse av
marxismen-leninismen i landets aktuelle situasjon, arven fra Ho Chi Minhs tenkning in i den nye
konteksten av globalisering og integrasjon.