(Nr 13 - 2006) Økonomisk krise eller økonomisk anstrengte forhold er det i de fleste av EU-landene. Store EU-land som Tyskland, Frankrike og Italia har stor arbeidsløshet og store sosiale problemer. Det fører til studentopprør og arbeidskamper.

Av Hans Petter Hansen

Med sine reformer, som regjeringene er forpliktet til å sette i verk for å tilfredsstille den herskende
kapitalistklassen, kommer politikerne lett på defensiven overfor vanlige arbeidere.

Frankrike
Nå er dette mest framtredende i Frankrike. Statsminister Dominique Villepin er hardt presset, likeså
president Chirac. Reformen for å tilfredsstille kapitalen er her av en litt uvanlig oppfinnelse: Ungdom
under 26 år skal kunne sies opp når som helst og uten begrunnelse. Overfor ungdom, også studenter,
argumenterer man med at det vil være lettere for dem å komme inn på arbeidsmarkedet ved en slik
ordning. Men den virkelige begrunnelsen er at ordningen skal virke som sorteringsmekanisme
– som en god og smidig ordning for kapitalen.

Helt naturlig møter regjering og president motbør fra arbeidere, ungdom og studenter. Med
tradisjonene i å føre slike kamper i Frankrike, er det mulig det blir en het vår og sommer i dette landet.

Hviterussland og Ukraina
Med den krisa som går over den kapitalistiske verden, godt hjulpet av globaliseringen, er det svært
viktig for den kapitalistiske verden at det ikke fins noen ”bilder” som viser en annen og bedre
utvikling. Derfor er det helt påkrevd å innføre ”demokrati” for eksempel i Hviterussland. Det er høyst
skadelig dersom det fins et ”diktatur” som fungerer bedre enn ”demokratiet”. Et ”diktatur” som viser
seg å være ”demokratiet” overlegen når det gjelder demokrati, er høyst skadelig og må fjernes så
raskt som mulig. Derfor den desperate iveren blant ”demokratene” i EU og i ”superdemokratiet”
USA for å få ”diktaturet” i Hviterussland erstattet med vestlig ”demokrati”.

Men de avslører seg også raskt: I Ukraina hvor de nå har hatt tilnærmet vestlig ”demokrati” i noen
halvår, har folkets demokratiske rettigheter avtatt sterkt, mens folkets virkelige rettigheter: til arbeid,
til pensjon til bolig, til helse og skolegang er rettigheter som står sterkt i Hviterussland. Et slikt
forhold kan ikke vare for lenge før folk begynner å dra sine konklusjoner: ”diktaturet” (det vil si
proletariatets diktatur) er en høyere form for demokrati enn ”demokratiet” (det vil si kapitalens
demokrati).

Til tross for at folket, i vest og delvis i øst, er hjernevaska, vil de materielle realitetene etter hvert slå
igjennom både i vest og i øst. Slik situasjonen er nå, kan det godt tenkes at ”demokratiet” samtidig
kommer til å bli rullet tilbake både fra Atlanterhavet i vest og fra Hviterusslands vestgrense i øst,
og bli erstattet av noe bedre - kanskje proletariatets diktatur. Men det fins sterke motkrefter i dette
området av Europa, så det vil nok ta sin tid og medføre mange harde kamper.