(Nr 8 - 2006) For en tid tilbake okket RV leder Torstein Dahle seg over at opposisjonen i SV 
hadde gitt opp å slåss mot norsk militær opptrapping i Afghanistan.

Av Jan Hårstad

Til dette er det bare å si at dette burde Dahle ha forutsett for uendelig lang tid tilbake, både ut fra
erfaringer arbeiderbevegelsen har gjort i de siste femti år, men særdeleshet fra erfaringene med
de grønne i Tyskland.

De grønne hadde sine røtter i Vietnamkrigen og slo seg en tid på pasifisme og økologi. Men da
Balkankrigene startet opp på begynnelsen av 90-tallet var det De grønne som først av alle ropte
på tysk militær deltagelse i verdens kampsoner, men naturligvis under den vakreste
humanitære retorikk.

Det er bare på en slik bakgrunn det er mulig å forstå at Joschka Fischer ble utenriksminister i
Tyskland. Ingen blir utenriksminister i Tyskland uten at det tyske borgerskapet er hundre prosent
sikker på at den personen ivaretar Tysklands globale interesser.

Den første fasen av tysk global satsing gikk mot land som Tyrkia, Sør-Afrika og Brasil, Mexico og
Sovjetunionen, men den var i all hovedsak økonomisk selv om våpeneksport spilte en stor rolle.
Når den tyske makten valgte å slippe til De grønne og den tidligere gatedemonstrant Joschka Fischer,
var det fordi han var best egnet til å føre fram tysk militarisme i humanitær påkledning og i kraft av image som pasifist og krigsfiendtlig.

Fischer: Mer krig
Nå har Fischer 11. februar skrevet en artikkel om Iran som han hevder er en sikkerhetstrussel mot
Europa og at Europa (les Tyskland) må betrakte hendelsesutviklingen i Midtøsten som så alvorlig
at Europa må involvere seg dypere militært. Vi ser at Angela Merker definitivt har lagt om
Tysklands Iranpolitikk og sammenligner Iranstyret med Naziregimet. Så får vi meldinger om at
Israel har inngått særskilt etterretningssamarbeide med Tyskland, Holland, Belgia og Hellas.

Dobbeltspor
På den ene siden jobber Tyskland på spreng for å utvikle sine gode relasjoner med Kina og
Russland når det gjelder handel og energi, på den andre siden fortoner det seg som om Tyskland
mener at det er Israel/USA som vil gå seirende ut av konfrontasjonen med Iran og gjerne vil være
på den vinnende side.

Farlig spill
Etter mitt skjønn kan dette være en hårreisende feilvurdering og vinner Iran/Syria/ Hezbollah/Hamas,
betyr det at Tyskland vil få store problemer all den stund regionen er et stort eksportmarked for
Tyskland og landet vil få smertelige problemer med en antitysk politikk i Iran, Egypt og Den
persiske gulf. Det er hasard eller poker Tyskland spiller nå.