(Nr 3 - 2006)Når Europarådets parlamentariske forsamling møtes 23.-27. januar, er en av sakene som skal behandles en innstilling fra Europarådets komité for politiske saker medtittelen, ”Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitærekommunistiske regimer”.


Av Frank M.Næss

Innstillingen er ført i pennen av den svenske kristelig-demokraten Göran Lindblad, og gir et
varsel om starten på en ny heksejakt på kommunister og andre progressive. Blant de som er de
iverigste støttespillerne for resolusjonen finner vi parlamentsmedlemmer fra land der kommunister,
progressive og folkelige bevegelser, blir forfulgt og fengslet, samtidig som nazistiske minnesmerker
blir reist og man enten lukker øynene for eller faktisk til og med åpent driver en forherligelse
av nazismen og krigsforbrytere. Dette skjer blant annet gjennom monumenter for Waffen SS
frontkjempere.

Denne formen for revansjisme har fått mange til å reagere kraftig. Blant de som har uttalt seg i
kraftige ordelag er den verdensberømte greske komponist og forfatter Mikis Theodorakis, i en
uttalelse peker han på, at Europarådet med dette vil beslutte ”å endre historien. Å forvrenge den ved
å sette likhetstegn mellom ofrene og aggressorene, mellom heltene og de kriminelle, mellom
befrierne og erobrerne, og mellom kommunistene og nazistene”. (Se også forrige nummer
av Friheten.)

Historien snudd på hodet
Historien skal nå skrives om. Glemt er det at Nazi-Tyskland først og fremst ble knust som et resultat
av Sovjetunionens innsats, noe som kostet landet 20 millioner døde. Hundretusener kommunister
ga sitt liv i kampen mot nazismen, også i Norge, ved å stille seg i spissen for de folkelige
motstandsbevegelser overalt i Europa. Deres offer skal ikke lenger hedres, tvert imot blir deres
innsats her sett på som overgriperens handlinger.

I stedet skal det stilles spørsmålstegn ved at kommunistpartier som ikke tar avstand fra de tidligere
sosialistiske land i det hele tatt har noen rett til å eksistere. Alle kommunistiske partier blir avkrevd å
revurdere sin egen historie. Det heter ellers at forbrytelsene bl.a. er et resultat av marxismens teori om
eksistensen av klassekamp. En holdning helt i tråd med nazistenes tankegods. Derfor vil det
bli en skjerpet forfølgelse av de europeiske kommunister, hvis de f.eks. stadig mener, at det
foregår klassekamp i Europa.

Det er klare likhetstrekk mellom forslaget og McCarthy-perioden i 1950-årenes USA, da titusener
ble forfulgt på grunn av deres politiske meninger. Europarådets store ord om at de er en garant for
demokrati og menneskerettigheter stilles dermed i et underlig lys og viser med all tydelighet hvilke
krefter de egentlig representerer.

Motstanden vokser
Men kommunistene har vært og vil fortsatt være en del av den demokratiske prosess og kamp.
Det vises blant annet gjennom den massive støtten kommunistpartiene rundt om i Europa har fått til
sin kamp mot forslaget. Rekken av parlamentarikere, fagforeningsledere, kulturpersonligheter,
vitenskapsmenn og mange andre representanter for folkelige bevegelser fra hele Europa, er etter
hvert blitt lang.

I flere land er det satt i gang underskriftsaksjoner som retter seg mot forslaget. Uttalelser er kommet
fra en rekke partier og organisasjoner, deriblant en fellesuttalelse fra de kommunistiske partiene i
Norden (over).

I forbindelse med møtet i Europarådet vil det bli arrangert demonstrasjoner og protestaksjoner
en rekke steder i Europa, deriblant i Moskva, Budapest, Brussel, Athen og fire andre greske byer,
der titusener vil vise sin motstand mot forslaget. Det belgiske arbeiderpartiet arrangerer i tillegg til å
stå som arrangør av en demonstrasjon, en internasjonal konferanse, der en rekke kommunistpartier
i Europa vil delta.