(Nr 2 - 2006) Europarådet har besluttet å forandre historien. Å fordreie den, idet ofrene slås i hartkorn med angriperne. Heltene med forbryterne. Befrierne med okkupantene og kommunistene med nasjonalsosialistene.

Av Mikis Theodorakis

Det er av den mening at nazistenes største fiender, altså
kommunistene, er forbrytere og sågar likeverdige med dem. Og
nå bekymrer det seg, og beklager seg over at mens Hitlers
håndlangere er blitt fordømt av det internasjonale samfunn, har
ennå ikke det samme skjedd med kommunistene.


Av denne grunn foreslår det å la denne fordømmelsen nå bli eksekvert gjennom plenumsforsamlingen
i Europarådet, som skal møtes i dagene 24. til 27. januar. I mellomtiden bekymrer det seg for at ”den
offentlige bevissthet om de forbrytelser som er begått av de diktatoriske kommunistiske regimene, er
svært underutviklet”. Og også over at ”kommunistiske partier fortsatt er lovlige og i noen land
stadig aktive, og ikke har tatt avstand fra forbrytelsene”. Med andre ord forkynner Europarådet på
forhånd forfølgelsen av kommunister i Europa, som ennå ikke har avgitt noen erklæring om avbikt,
slik den allerede en gang ble avkrevd dem av Gestapos bødler eller av torturistene på fangeøya
Makronisos.

Kan hende beslutter de i morgen å forby de kommunistiske partiene og på denne måten åpne døra
for Hitlers og Himmlers ånd, som jo som kjent begynte sin karriere ved makten med forbudet mot
de kommunistiske partiene og innesperringen av kommunister i dødsleire.

Til slutt druknet de like fullt i blodet til sine ofre, blodet til de 20 millioner døde i den sosialistiske
Sovjetunionen og blodet til tusener og atter tusener av myrdede kommunister, som ofret sine liv og s
tilte seg i spissen for den nasjonale motstanden i Hellas og hele Europa. Men herrene i Europarådet
er ikke de første i sin higen etter å la de metoder leve opp på ny, som er blitt fordømt av historien
og folkene, fordi deres storebror, De Forente Stater, alt er kommet dem i forkjøpet, og med Hitler-
metoder ofrer hele folk, som i Irak, som de har forvandlet til et ødelagt land, full av amerikanske
fengsler i hvilke daglig tusener av uskyldige ofre pines på grusomt vis.

Om denne store forbrytelsen mot menneskeheten ytrer ikke Europarådet ett ord, og like så lite om
den moderne hitlerske torturleiren i Guantánamo. Hvorfor altså skulle vi tro på at disse folkene
alvorlig gjør seg sorger om menneskerettighetene, når til og med deres eget hus, Europa, er blitt til
en tumleplass for CIAs fly, som er fylt med mennesker berøvet enhver rettighet, og som blir brakt til
spesialfengsler i nettopp dette Europa, for der å bli torturert.

Slike borgere kan ikke være anklagere. Foran historiens rett, som en dag vil fordømme deres
storebrors utallige forbrytelser fra Vietnam til Chile og fra Sør-Amerika til Irak, vil de måtte svare
for å ha tolerert dette, om ikke beint ut medskyldighet.

Ulykkeligvis er jeg i dag tvunget til å tale heller i de dødes navn enn i de levendes. I navnet til mine
falne kommunistiske kamerater, i deres navn som lærte å kjenne Gestapo, som utholdt dødsleire og
eksekusjonssteder for å utrydde nazismen og føre friheten til seier, har jeg kun ett ord å si til
disse ”herrene”: SKAM!

Fra Zeitung vum Lëtzebuerger Vollek 30. desember 2005.
Oversatt fra gresk av Heike Schrader.