(Nr 1 - 2006) Vi skulle gjerne ha ønsket at de norske avisene skrev informativt om krigsforberedelsene til Iran-krigen, men da det knapt står et eneste ord, har vi intet annet valg enn å gjøre vårt beste.


Av Jan Hårstad

Dette vil bli en krig som forandrer verden definitivt. Vi ser nå at debatten om denne krigen har
blitt en del av valgkampen i Israel og spesielt Netanyahu har vært frampå og sagt at såfremt Sharon
ikke bomber atomanleggene i Iran, vil han gjøre det. Valget i Israel er satt til 28. mars 06 og ingen
av de to nevnte kamphaner vil at rivalen skal ha Iran-krigen som et godt kort på hånden.
Mye tyder på at angrepet på Iran kan finne sted før valgdagen.

Det som har skjedd i det siste er at alle toppfolk fra USA har vært på besøk i Tyrkia for langvarige
samtaler. De fleste kommentatorer er enige om at USA har forsøkt å få Tyrkia med på denne krigen
og det man har lokket med, er at Tyrkia kan gå inn i kurdisk Iran og ta ut PKK og andre kurdisk-
militære baser der. Tyrkia hadde for lengst kriget mot kurdere i Irak og Iran hadde det ikke vært for
USAs motstand, men nå kan dette skifte.

Israelske offiserer sier at Iran blir noe helt annet enn en blåkopi av angrepet på det irakiske
atomanlegget Osirik i 1981 og at mange land må delta i angrepet. De snakker om Tyrkia, England,
USA, men også Tyskland! Høyst merkelig, men hva vet vi? Det vi vet er at Pakistan har
sagt at de vil være på Irans side, likeledes skal nå Kina og Iran undertegne en av verdenshistoriens
største gass og oljekontrakter, samt at Russland leverer missiler og avanserte våpen til Iran for hele
1 milliard dollar. Og ikke bare det: Russland har skutt opp en iransk spionsatellitt, Sinah-1, og uten
noe sånt kan man faktisk ikke føre en moderne rakettkrig. Israel har sine Ofek-5 spionsatellitter.

Et tegn på at USA mener ramme alvor nå, er at den amerikanske kongressen 22. desember
bevilget 600 millioner dollar til nye felles militære prosjekt med Israel. Det fantastiske er jo at det
har lyktes amerikanske sionister å få en slik enorm makt i hver krik og krok av det amerikanske
militæret og statsadministrasjonen, at det i de fleste viktige saker ikke er noen forskjell på Israel og
USA. USA har riktignok bedt om at bosettingen på Vestbredden må fryses uten at det har hjulpet
noe særskilt. Beitar og Efrat bygges videre ut.

Vi har ved jevne mellomrom forsøkt å analysere framveksten av to rivaliserende blokker i
verdenspolitikken og vi ser at debatten om Iran, er med på å akselerere en verdenspolarisering: Ikke
bare Kina/Russland vil støtte Iran, men også landene i Latin-Amerika har begynt å melde seg på i
denne blokken, land som Venezuela, Cuba og Bolivia, etc. Det kan godt være at det vi nå ser vil
være kimen til en kommende tredje verdenskrig.