■ Om toget i Korfu by skulle være noen dager forsinket, så er budskapet sterkere enn noensinne og et økende antall unge kommunister har tatt på seg oppgaven om å vise rett vei for det greske arbeidende folket. "We come from far away, we push forwards for ever until victory" slik det står skrevet i den engelske utgaven av ungkommunistenes blad, Oginitis.

Nå var det riktignok ikke mye engelsk som ble utvekslet, da jeg på den tredje dag fant veien til kommunistpartiets hule på Korfu og møtte en hyggelig mann som etter mine fakter og tegninger, endelig fikk gitt meg klart svar: Maidagsmarkeringen var verken den første eller tredje som noen påsto, men den åttende. Forundringen var nemlig stor, da jeg 1.mai, etter en utradisjonell overfart befant meg på plassen hvor de progressive pleier å samles, uten å få øye på en eneste plakat eller noe som kan minne om den internasjonale arbeiderdagen. Klokka var ikke mer enn 11 og det burde være midt i en levende demonstrasjon, slik som vanlig blant den sterke arbeiderbevegelse på øya. Var toget allerede gått, eller var det noe annet som hadde skjedd slik at denne dagen skulle gå i total stillhet over i historien? Like stille som resten av den stengte byen.

Det var den ortodokse påskefeiringa, fikke jeg etterhvert vite, og selv om jeg engang på 80-tallet fikk klar beskjed av en kommunistisk bartender i DDR, at man skulle respektektere andre menneskers livssyn, så fant jeg det dog merkelig med dette knefall for tortur og død, og det for en sønn av en snekker, som ganske sikkert heller hadde støttet arbeidsfolks kamp om han hadde vært så levende som noen skal ha det til.

Men selvfølgelig, intet stopper den progressive arbeiderbevegelsen i Hellas, og heller ikke nå. Hva har vel en dato å si,når hele folkets liv og velferd står i fare. Var det noen som trodde at statsminister Tsipras og hans Zyriza var redningen? Partiet som har slått seg sammen med det konservative ANEL for igjen å legge seg flate for EU og IMFs krav, og nok en gang er med på å la folket betale med enda mer av de smulene som er levnet dem etter uttallige nedskjæringer på deres rettmessige del av fellesgodene. Men PAME, den greske fabevegelsen, lar seg ikke lure og med mot og styrke talte de presidenten midt i mot utenfor hans residens den 5. mai.
Syriza er et av de partier som brukes til å legitimere den europeiske venstresiden, eller for å si det med rene ord, en del av det lureriet som skal få folk til å tro at det finnes en venstreside i den grøten av partier som mer eller mindre jobber for samme sak, den griske kapitaleliten og deres meningsløse kriger. De som bruker folk som sjakkbrikker i deres skitne spill om å slå kloa i andre lands statseiendom. De imperialistiske krigene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria er årsaken til de menneskelige tragedier som så forenklet kalles flyktningekrisa, som om de selv har skyld.

Det greske kommunistpartiet, KKE og ungkommunistene KNE krever: Full respekt for Genèvekonvensjonen og internasjonal lov om flyktninger, og at flyktninger og asylsøkere skal annerkjennes uavhengig av nasjonalitet, inkludert afghanere (som nektes i dag). Stenging av grenser og politivold må ikke aksepteres og EUs kvotefordeling er brudd på flyktningers rettigheter. Det må heller ikke settes tak på antall flyktninger som trenger beskyttelse og alt av mottak, medisinsk hjelp o.l. skal være statens eneansvar og ikke levnes private aktører.
KKE krever solidaritet og omgående støttetiltak. Verken gjerder eller avtaler er noen løsning, Det må bli slutt på krig og voldsutgytelser, slik at folk kan leve i trygghet, der de føler seg hjemme. Det er EU og NATO som har gjort Middelhavet om til en dødens sjø. Det er en forbrytelse og må stoppes!