Ferdinand Marcos jr. fører arven videre

I disse dager er det 30 år siden Ferdinand Marcos ble styrtet i en fredelig revolusjon. Men tro ikke at Marcos-dynastiets innflytelse er over. Den 58 år gamle Ferdinand ”Bongbong” Marcos jr. er visepresidentkandidat ved valget 9. mai. Hans prosjekt er å videreføre den politiske arven etter diktatoren.

Av Terje Alnes
Jeg besøkte Marcos-klanens hjemby Batac i provinsen Ilocos Norte og fikk se det balsamerte liket til diktatoren Ferdinand og Imeldas «World Peace Center».


Batac er en rolig, nærmest søvnig småby i filippinsk målestokk, med rundt 50.000 innbyggere. Her har familien Marcos vært en maktfaktor i 90 år. Byen smykker seg med tittelen «Home of Great Leaders», og det er ikke ironisk ment (1).

Ingen ville ha stoppet her hadde det ikke vært for noen oppsiktsvekkende severdigheter.
Tilreisende trekkes mot «Marcos Museum and Mausoleum», plassert midt i byen. Her ligger det balsamerte liket av Ferdinand Marcos på lit de parade, slik at folk fremdeles kan vise ham den siste ære. Marcos lik ble plassert her i 1993, fire år etter at han døde på Hawaii, og etter en lang kamp for å få den avdøde hjem.

Vi ankom ved åpningstid kl. 10 og var de første besøkende den dagen. En vakt passet på å gjøre oppmerksom på foto- og filmforbud inne i mausoleet. Ferdinand Marcos lignet mest en figur fra Madam Tussauds vokskabinett, der vi passerte på et par meters avstand. Lokalet var dunkelt opplyst, smykket med blomsteroppsatser, lys og flagg. Familien har krevd at Ferdinand Marcos skal begraves på den nasjonale æreskirkegården, noe president Benigno Aquino III har motsatt seg. Inntil videre ligger han til oppbevaring her.

Ferdinand Marcos
Hele verden husker Ferdinand Marcos. Han var Filippinenes president fra 1965 til 1986. På tampen av sin andre, og i følge loven, siste presidentperiode, satte han sivilsamfunnet til side og styrte landet i 9 år ved hjelp av militær unntakstilstand (1972–1981). Den offisielle begrunnelsen var at dette var nødvendig for å bekjempe kommunistisk gerilja. Opposisjonen anklaget ham for å oppheve demokratiet for at han selv kunne styre videre. I følge Amnesty International ble 70.000 politiske motstandere fengslet, 34.000 utsatt for tortur og 3.240 likvidert i denne perioden (2).

Marcos er regnet som en av tidenes mest korrupte statsledere, mellom 5 og 10 milliarder dollar skal han ha stjålet, kun Indonesias Suharto er verre (3). De fleste valg Marcos vant skjedde ved utbredt valgfusk, eller ved at opposisjonen boikottet valgene. I 1983 ble den landflyktige opposisjonslederen Benigno Aquino skutt på flyplassen i Manila da han vendte hjem etter 3 år i eksil i USA. Aquinos familie anklaget Marcos for drapet, men dette ble aldri bevist. 16 offiserer ble senere tiltalt og dømt.

I 1986 var det slutt. I februar tok hundretusener til gatene, og tvang Marcos til å gå av. Marcos ble fløyet ut av landet av US Air Force, og endte opp på Hawaii, der han døde 3 år senere. Han etterlot Filippinene som et økonomisk konkursbo, med stor utenlandsgjeld. Den fredelige revolusjonen er kalt ”People Power Revolution”. Enken etter den drepte Benigno Aquino, Corazone Aquino, tok over (4).

Et politisk dynasti
Man skulle kanskje tro at navnet Marcos var så skandalisert og belastet at en videre politisk rolle var utelukket. Men 30 år etter at Ferdinand Marcos måtte reddes ut av sine amerikanske venner sitter diktatorens familie fremdeles i sentrale posisjoner.

I provinsen Ilocos Norte, helt nord på Filippinene, har familien vært en ledende politisk klan helt siden 1925, da Ferdinand Marcos far, Mariano Marcos y Rubio, ble valgt inn i Kongressen. I dag bærer Universitet i Batac hans navn. Ferdinand Marcos ble valgt inn i Representantenes Hus første gang i 1949. Politiske verv går gjerne i arv, Marcos-klanen er et ypperlig eksempel på det. 9. mai stiller 3 generasjoner Marcoser til valg i Ilocos Norte (5).

Imelda Marcos
Under Ferdinand Marcos presidentperiode var hun en meget aktiv og kontroversiell «firstlady», som satte i gang utallige prosjekter, alltid med seg selv i en ledende rolle. Om Imelda kan man si at det var glidende overganger mellom privat og offentlig økonomi. Da presidentparet måtte flykte hals over hode i 1986 tok folkemengden seg inn i presidentpalasset. Der fant de bl.a. 2.700 par sko. Selv har Imelda sagt at all rikdommen bare var gaver fra et takknemlig folk!

Imelda er langt ifra politisk død. Etter et mislykket forsøk på å bli valgt til president i 1992, ble hun innvalgt i Kongressen i 1995. Der har hun vært siden, bl.a. en periode som leder i Underhuset. I dag er hun regnet som den nest rikeste politikeren på øyriket, kun forbigått av bokseren (og Senatoren!) Manny Pacquiao (6).

Ferdinand «Bongbong» Marcos jr.
I dag er det Ferdinand Marcos jr. som er familiens håp. Marcos jr. har vært guvernør i Ilocos Norte i til sammen 9 år, og har representert provinsen i Kongressen i to perioder. I mai stiller han som visepresidentkandidat, etter at det først var spekulert på om han ville stille som presidentkandidat. Imelda Marcos har åpent gått ut og oppfordret ham til dette, og like åpent sagt at Marcos jr. bør følge i farens fotspor og videreføre arven fra den styrtede diktatoren (7).

Hva står han for? Går du inn på visepresidentkandidatens kampanjeside blir du ikke nødvendigvis klokere. Den likner til forveksling andre kandidaters sider, og sakene som promoteres er de samme. Her vises det til en lang politisk CV med ditto lovforslag. Et utall bilder av «Bongbong» sammen med smilende mennesker gir inntrykk av han er en svært populær mann (8).

Hvordan er det mulig at diktatorsønnen tilsynelatende nyter stor popularitet? Marcos-klanen prøver i dag å fremstille årene med militær unntakstilstand som en periode med økonomisk fremgang og utvikling på Filippinene. De hevder at Marcos ikke var korrupt, at samfunnet var fredelig og at innføring av militær unntakstilstand sikret lov og orden. Den filippinske tv-kanalen ABS-CBN har på en effektiv måte tilbakevist påstandene, bl.a. ved å innhente tilgjengelig statistikk for disse årene (9).

Marcos-klanen prøver å omskrive historien, og dessverre lar mange seg lure. På Filippinene kan man forenklet si at du må tilhøre et politisk dynasti, være berømt eller veldig rik, for å nå til topps i politikken. Marcos er et navn alle kjenner, og det å tilhøre en gammel, mektig familie gir mye autoritet i manges øyne.

Farens gamle støttespillere jobber i kulissene
Marcos jr. har arvet et nettverk som har styrt Filippinene i flere tiår. Da han offentliggjorde sitt kandidatur som visepresident i oktober 2015 skjedde dette under oppsyn av to gode venner, tidligere president og dagens ordfører i Manila Joseph Estrada og Juan Ponce Enrile, som var forsvarsminister under Ferdinand Marcos.

Støttet av Imelda Marcos ble Estrada valgt til Filippinenes president i 1998. Han ble tvunget til å gå av i 2001, etter det som har blitt kalt «People Power 2». I 2007 ble han dømt til livstid i fengsel, for å ha stjålet 80 millioner dollar fra statskassen. Estrada ligger på 10. plass på Transparency Internationals liste over tidenes mest korrupte statsledere. Han ble imidlertid raskt benådet, og kom på 2. plass i presidentvalget i 2010!

Juan Ponce Enrile havnet i opposisjon under siste del av Ferdinand Marcos regime, og sto tilsynelatende på folkets side under revolusjonen i 1986. Han spilte en viktig rolle under Marcos siste dager, og sørget for at hans tidligere sjef ble hentet ut av US Air Force. Enrile er en maktpolitiker og slu taktiker, som vet å manøvrere mellom skiftende presidenter. Han var president i Senatet helt frem til juni 2013, da en serie med korrupsjonsanklager tvang ham til å trekke seg (10).

Med ringrevene Estrada og Enrile på laget er Marcos jr. en høyst reell presidentkandidat ved neste korsvei. Samtidig personifiserer de alt som er galt med filippinsk politikk, der de samme gamle maktnettverkene er garantister for at ingen reell endring vil skje. Korrupsjon og nepotisme vil overføres til nye generasjoner. Dette er den egentlige arven etter Ferdinand Marcos, som Imelda oppfordrer sin sønn til å videreføre.

«World Peace Center»
Tilbake til Batac. Like ved «Marcos Museum and Mausoleum» ligger en staselig bygning kalt «World Peace Center». Jeg må innrømme at jeg aldri har koblet Marcos og «world peace» tidligere, men her ser Imelda Marcos ut til å dekke mitt informasjonsbehov.

Dette «fredssenteret» er først og fremst et fotogalleri som dokumenterer Marcos-klanens møter med ledere fra hele verden. I tillegg finner vi noen malerier og skulpturer av familien, samt noen Marcos-memorabilia innerst i lokalet. Når vi vandrer langs veggene i fotogalleriet ser vi Marcosene sammen med amerikanske presidenter, Mao, Fidel Castro, Mikhail Gorbatsjov m.fl., liksom for å understreke den makt og betydning familien har hatt.

Det er noe skremmende over avsatte statsledere som bygger museum over sine egne bedrifter, særlig når du vet at hovedpersonen satte demokratiet til side, fengslet, torturerte og drepte sine motstander, og svindlet folket for enorme verdier.

«Verdens fredssenter» i Batac sier mye om hvilket selvbilde Marcos-klanen har, og hvordan de ønsker å fremstå i historiens lys. Dette er i virkeligheten et forsøk på historisk revisjonisme, en omkamp om omdømmet etter diktaturet.


Kilder: City of Batac, TORTYUR, Transparency International, “People Power Revolution”, Rappler.com, 16. oktober 2015, Taipei Times, ABS-CBN News Online, Philippine Daily Inquirer