Hva var det de forsto…

Hva var det fløterne og skogsarbeiderne i Randsfjordvassdraget forsto tidlig på 1930-tallet da de mot alle odds slåss for å overleve de verste armodstilstander landet vårt har opplevd etter middelalderens føydaltilstander. Ikke alle steder i landet, men spesielt i Torpa nord for Randsfjorden.

Mot et umenneskelig auksjonssystem som bestemte lønna deres til ned mot én krone dagen; mot et Skog- og Landarbeiderforbund som konsekvent saboterte alle aksjonsforsøk, mot et LO under en NS-vennlig ledelse, mot fascistoide skogeiere som under ledelse av Quisling prøvde å organisere fløterne i korporative foreninger, mot rampen i et NS-styrt Statspoliti som flirende skamslo kvinnfolk og unger som kom dem i veien, og mot en Bondepartiregjering med Vidkun Quisling som forsvarsminister.

En av verdenshistoriens lengste arbeiderkonflikter
Og mot en lensmannsetat som beredvillig stilte mannsterke opp for å forsvare streikebryterne – eller ’de arbeidsvillige’ som krapylet helst ville bli titulert som, mot et kongens gardekorps med skarpe skudd og bajonett på geværet, mot et sosialdemokratisk Arbeiderparti som konsekvent unnlot å støtte dem solidarisk i en av verdenshistorien lengste arbeidskonflikter, mot en boikottlov etablert nettopp for å ta fra arbeideren det eneste våpenet han hadde i kampen mot slaveri og grov utbytting. Og mot en nød og elendighet der spebarn sugde blod av mors bryst og bare halve søskenflokken kunne gå på skole annenhver gang på grunn av klesmangel – en halvpart på skolen, den andre i senga hjemme i ei stue isolert med papp og avispapir mot Torpas kuldegrader.

Luselønn – men tariff!
I en kamp for tariff og en lønn på 8 kroner dagen – under halvparten av det skogeierne med glede betalte de ’arbeidsvillige’. Luselønn - men det var tariff! Avtalefestet og sikker som banken!

På 1930-tallet! I dag er dette under forandring – forbrukerelektronikkbutikken og handelshuset Expert AS er i disse dager i ferd med å skru klokka 80 år tilbake. Selskapet har sagt opp den nasjonale tariffavtalen med Handel og Kontor, og de meldte seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke tidligere i vinter. Og det som særpreget partene i Randsfjordkonflikten var nettopp at skogeierne nektet å organisere seg i en arbeidsgiverforening, og at skogsarbeiderne ikke hadde avtalefestet tarifflønn.

Og dette er det klare signalet fra arbeidsgiverhold – vekk fra tariffavtaler, fagbevegelsen må omstille seg til en ny virkelighet. Arbeidssøkere som stiller de laveste lønnskravene blir ansatt – helt i samme ånd som Randsfjord-fløternes auksjonslønn, og de som blir ansatt får store deler av lønna som prestasjonsbonus. Splitt og hersk – 1931 eller 2016. Sosial dumping, kaller vi det idag.

Hva var det de forsto…
Hva var det fløterne og skogsarbeiderne i Randsfjordvassdraget og traktene rundt nordenden av Randsfjorden forsto som norske arbeidstakere idag ikke forstår. NKP var det eneste politiske partiet som fullt og helt støttet de streikende i kampen mot det nedverdigende auksjonssystemet der det fløterlaget som gikk lavest ned i lønn, fikk anbudet. Jo hardere en vinter hadde vært, jo større elendigheten var i de fattigslige skogsarbeiderstuene, jo lavere presset fløterne prisen på seg selv ned, og slik ble budene et tragisk og selvmorderisk kappløp for noen ukers livsfarlig arbeid i vårlige, men iskalde fossestryk. Helt ned i én krone dagen kunne et bud ende med, og de som da måtte gi tapt, var naboer og ofte nær slekt. De måtte overleve våren uten denne ene krona dagen.