E-post-korrespondanse til Hillary Clinton, USAs tidligere utenriksminister peker på vestlige interesser bak Gadaffis fall.
`Sivilisert verdensorden`: 19/3-11 startet franske `Opération Harmattan` en vestlig angreps-krig mot Libya. Den varte fram til 31/10-2011 og omfattet over 7500 bombe -og rakettangrep. Antallet drepte som direkte følge av krigen stipuleres til mellom 10 000 - 50 000. Etter knapt 2 uker viste seg at franske og britiske bombefly ikke kunne slå ut Libyas luftforsvar. Da tok USA over ledelsen av operasjonen.
NATO-landene sa de støttet en `demokratisk opposisjon mot statssjef Muammar Al-Gadaffi`. I oljerike Libya utviklet `den arabiske våren` seg til væpnet oppstand, inspirert av protester i Tunis, Algerie og Egypt. Da byen Sirte ble erobret, 20/10-11, ble oberst Gadaffi tatt til fange av opprørerne og torturert i hjel. Ex-US-utenriksminister Hillary Clinton gledet seg over dette. Hun strålte da hun på direkte-TV vrei litt på triumfropet til Julius Cæsar: ` Vi kom, vi så, han var død.` Libya ble erklært `frigjort`` , men faktisk var landet ødelagt, splittet og kaos hersket.

Selv om det kostet tusener menneskeliv satset også `humanitære krigere` i Tyskland i tyske kommersmedier sterkt på islamske `revolusjonære`. En blodig omveltning i Libya ble feiret som paradigmeskifte og signal for `en ny og mer menneskelig verdensorden`, et mønster på hvordan en nå skulle forholde seg til alle gjenstridige land.

»Diktatorer føler seg mindre sikre nå etter Gadaffis fall. I alle fall i Damaskus, sannsynligvis også i Teheran, ja, til og med i Havanna og Beijing,« jublet Jan Roß i ukebladet Die Zeit med overskriften `Veien er åpen`, 25/8-2011. Etterat NATO faktisk drev luftkrig for opprørerne, »må nå despoter over hele verden alltid regne med at bombene kommer« fortsatte Roß: » Det er et viktig skritt i retning en sivilisert verdensorden«. Hamburg-bladet Humanist kritiserte den tyske regjeringen skarpt fordi »den burde ha overbevist innbyggerne om nødvendigheten av å intervenere mot forbryteren Gadaffi«. Den ubeskrivelige artikkelen er ikke fjernet fra Die Zeits webside, riktignok uten underskrift. Kan det være uttrykk for skamfølelse som følge av den faktiske utviklingen i Libya og Midtøsten?

Hvorfor intervenerte Vesten i Libya i 2011? Som observatører vurderte det da, ble denne imperialist-krigen heller ikke ført for å beskytte menneskerettigheter eller demokrati, men derimot utfra kyniske økonomiske og geo-strategiske interesser. Det går også fram av de nylig kjente e-postene fra tidligere USA-utenriksminister Hillary Clinton, som departementet nå ble tvunget til å offentliggjøre.
Clinton var i 2008 ønske nr 2 som Demokratenes president-kandidat. Hun ble utenriksminister under president Obama fra 2009. Så ble hun anklaget for å lagre strengt konfidensielle e-mails fra departementet på sin private server. Kritikere mente hun holdt skriftlig kommunikasjon utenfor offentlig kontroll for å beskytte seg selv mot eventuelle følger. Offisielt forsvarte hun seg med at hun av `bekvemmeligheteshensyn` bare hadde brukt smartphone.

Siste pakke på rundt 5 500 Clinton-dokument kom ut nyttårsaften, trolig for å få minst mulig oppmerksomhet. Det var delvis vellykket. I Tyskland ble bare uskyldige deler publisert, som at kansler Merkel ikke likte `Obama-fenomenet`. US-presidentens måte å opttre på var ikke i tråd med fru Merkels `forestillinger om politikk`, het det i en privat e-post, som gjengis i New York Times, britiske Guardian, og Springers Welt. Andre lette etter en `kronidiot` i UD, noe ex-US-ambassadør JohnKornblum ifølge lo av. En diplomat mente uttrykket var dekkende for mulig etterfølger som politisk sekretær i USAs UD, William Burns. 

Politisk eksplosivt innhold i en e-mail om Libya-krigen, 2/4-11, ble derimot ignorert i hovedstrøms-mediene. Mailen var fra Sidney Blumenthal, mangeårig Clinton-medarbeider, lobbyist og `informasjonsformidler` mellom politikere, e-tjeneste og konsernsjefene over hele verden. I brevet sitt framfører Blumenthal at `Gadaffi-regjeringen disponerer 143 tonn gull og tilsvarende mengde sølv i sitt eget land. Gullet skal ha hopet seg opp lenge før dagens opprør »for å bygge opp en felles-afrikansk valuta. Nettopp på grunnlag av en ny libysk dinar med dekning i gull«. Planen var å skape en alternativ valuta til afrikanske land som tidligere var avhengig av franske franc. For å hindre det startet Frankrike krigen mot Libya.
På samme tid gikk mange rykter Gadaffis målsetting. Han ville bryte Frankrikes hegemoni over sine tidligere afrikanske kolonier. For å klare det var han fast besluttet på å bruke Libyas oljeriksommer. Tydeligvis var det uakseptabelt for Paris. De var redd for å tape `overhøyhet` over urangruver i Nordvest-Afrika, noe det franske atomprogrammet var avhengig av.

Nyheten om Libyas plan om å løsrive Afrika fra ny-kolonialistisk åk er med i Blumenthals e-post til Clinton: »Fransk e-tjeneste oppdaget planen kort etter at opprøret startet. Folk som er velinformert, sier at Gadaffis gull og sølv beløper seg til mer enn 7 milliarder US-dollar.
Dette er en faktor som foranlediger president Nicolas Sarkosy til angrepet på Libya. Ifølge de samme kildene skal de franske planene være drevet fram av følgende: 1) Øke fransk andel i Libyas olje-produksjon. 2) Styrke fransk innflytelse i Nord-Afrika. 3) Styrke Sarkosy i fransk innenrikspolitikk. 4) Gi fransk militærapparatet mulighet til å hevde sin posisjon i verden.

Bekymringene fra Hillary Cllintons rådgiver om Gadaffis plan gikk på at Frankrike kunne tape sin dominans i tidligere franske kolonier i Afrika. Den egentlige `konspirasjonsteorien` vi ser har fått gjennomslag i Vesten i forbindelse med Libya-krigen er den om at »krigen mot Gadaffi ble ført ut fra hensynet til demokrati, frihet og menneskerettigheter«.

Kilde: JW/Rainer Rupp