Grisete journalistikk og redaksjonell fjerting
-
RIKTIG EN DAGBLAD-KLASSIKER. Her har spekulativ flørting med folk mest siklete behov for spektakulær dramatikk og pirrelig nysgjerrighet blitt kombinert med grådighet og familieødeleggende arvemanipulering. Et grisete bilde som dessverre også forteller litt om hvor langt vårt samfunn har kommet i kynisk forretningstenkning. Smi men liket er varmt…, var det en av våre kjente populærartister som engang sang. -
Løssalgsavisene Dagbladet og VG faller med om lag 10 % går det fram av opplags- og lesertall for 2012 som Mediebedriftenes Landsforbund la fram nylig.
SYND Å SI det, DB og VG, men tallene verken overrasker eller traumatiserer mye. Selv om det gjelder en av Norges eldste og mest tradisjonsrike kultur- og samfunnsorganer, for ett sted går det en grense for grisete journalistikk og redaksjonell fjerting.
HVOR DUMME OG/ELLER tilbakestående tror redaksjonene og kapitalisteierne av disse to avisene at norsk lesere er. I år etter år har kritikken mot spesielt Dagbladets førstesideplattheter og kjendisfjollerier blitt møtt med at … det er lesernes behov og ønsker som er avisas lov og overordnede direksjon. Og i år etter år har derfor også avisas svar på kritikken vært … stadig mer av samme sorten!
JA, MEN DA går det rett på trynet, for å bruke et greit spaltespråk. For Dagbladet vet jo like godt som alle andre som beskjeftiger seg med kommunikasjon og dialog, at lesernes/brukernes krav og våte ønsker bare er lillefingeren av en kommunikasjonssituasjon der den ene parten sitter med en monstermakt (igjen litt spaltespråk) sammenliknet med den andre enden av kommunikasjonen. Folks ”dårlige smak” ligger ikke i gener eller kulturarv – den skapes av de sterkeste rundt kommunikasjonsbordet. Og gjett hvem det er, Dagbladet. Er et tante Marta og onkel Jens i dalombygda, eller er det de mektige kapitalistreirene og deres lydige spyttslikkerredaksjoner i hovedstaden?
JEG HUSKER SÅ vel den gangen da Dagbladet ble kjøpt opp av sterke kapitalistinteresser (var det ikke Orkla?), og diskusjonen gikk så støvet føyk gamle redaksjonskott. Og selvsagt var de som hylte høyest om selvstendighet og redaksjonell integritet, selveste redaktøren og avisas redaksjon. Og takk for det, som Wesenlund sa i gamle dager.
EN DYPFØLT, HUMRENDE og fandenivoldsk glede er det likevel med denne situasjonen for våre to store løssalgsaviser – denne møkkajournalistikken har slått feil! Den fører til tap i regnskap og på børs. Og enda bedre – idiotresonnementet med enda mer dritt i spaltene som botemiddel fører griseriet enda dypere ned i søle og gjørme. Der det egentlig hører hjemme. Så får vi håpe på en oppstandelse med ”Gamle Dagbladet” eller noe sånt. ”Gamle VG” er det vanskeligere å få øye på som noen forbedring, det er jo egentlig det samme som VG alltid har vært.Per Andreas Kveseth - Historiker & Forfatter
-
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus