Fastlåste meninger rører omsider på seg

FISKEOPPDRETT
■ Endelig begynner det å skje noen fornuftige ting med den store lakseoppdrettsnæringen også her i landet.

En helt nødvendig driftsendring som partiet NKP i mange år har påpekt må skje i denne meget klondike- lignende industrien. Den enormt forurensende og langt fra bærekraftige næringen, og praksisen med utplassering av både små og store lakseoppdrettsmærer i norske fjorder og langsetter våre kystnære farvann, blir nå omsider konkret utfordret av en ny og bedre teknologi og en mye renere produksjon. Lakseoppdrett på land er beviselig mye mere miljøvennlig og er i dag blitt minst like billig som tilsvarende produksjon til sjøs.

Veksten i oppdrettsnæringa i årene fremover kommer på land mener bl.a. rådgivings-
firmaet Deloitte. Ifølge dette selskapets analyser er oppdrett på land like rimelig som til sjøs. De la frem rapporten for et stort publikum på siste havbruksmesse Aqua Nor i Trondheim. Veksten i oppdrett til sjøs har nå stagnert både i Norge og Chile, (som er de to største produsentene av oppdrettslaks.) Skal man vokse i de kommende årene ser det ut til at det må skje på land. Det sier Anders Milde Gjendemsjø som er havbruksansvarlig i konsulentfirmaet Deloitte. Selskapet har gjort en investerings- og kostnadsanalyse av tradisjonell oppdrett både i sjø og oppdrett på land, og det som overrasket selskapet var at både investeringskostnadene og produksjonskostnadene var omtrent identiske. Vanskeligheter med å få flere konsesjoner, og biologiske forhold, slik som lakselus og mange dødelige fiskesykdommer, har bevirket til at veksten i produksjonen har stoppet opp. Uten at disse problemene er løst mener derfor Gjendemsjø at det er i landbasert lakseoppdrett med gode og effektive renseanlegg at det virkelige vekstpotensialet også for Norge ligger i framtiden.
Norge er en sinke i utviklingen av landbaserte anlegg.
Vanlige innvendinger mot landbasert er at det er tilgjengelig med nær ubegrenset plass i sjø. Men det stemmer ikke. For ser man på hvor stor del av havet som faktisk er egnet til oppdrett, er dette forsvinnende lite sammenlignet med det totale havarealet. Dessuten er det gjort beregninger som viser at all produksjon av laks som skjer i Norge i dag ville fått plass på et areal på land som kun tilsvarer en del av Andøya sier den samme Gjendemsjø. Han påpeker at etterspørselen etter landbasert oppdrett kan noen år frem i tid langt overgå sjøbaserte løsninger. Da gjelder det å henge med, slik at vi kan selge vår teknologi på lik linje med olje- og gassteknologien i dag sier Deloittes havbruksansvarlige Anders Milde Gjendemsjø. I Danmark, Canada, USA og Kina er man kommet meget langt med etablering av landbaserte lakseoppdrett og det bygges stadig flere slike. Skulle man mot formodning være uheldig å få luseplager i en tank i et landbasert anlegg, så er det bare å fylle på med ferskvann i tanken. Lusa dør temmelig raskt, mens laksen tåler ferskvann utmerket. Bruk av giftige lusemiddel og kjemikalier til slikt bruk i anleggene blir naturlig nok lik 0. Det samme gjelder lakserømming.
Eventuelle smittsomme laksesykdommer kan lett isoleres og behandles helt lokalt i i tankene.

Nytt på hjemmefronten er at det nå omsider planlegges og bygges ganske store landbaserte lakseoppdrett flere plasser også her i landet. Både på Rjukan, hvor planene er en produksjon på 30 tonn laks i døgnet og en årsproduksjon på 8000 tonn, samt i Sandefjord hvor et stort norsk/internasjonalt selskap med oppdrettsvirksomhet i utlandet har inngått intensjonsavtale med Jahrestranda Næringspark. Ole Tom Storbak, styreleder i næringsparken, og investor Henning Moell har lenge jobbet med prosjektet og ser fram til å få det de mener er et alternativ til «lakselusbasert oppdrettsanlegg på Vestlandet». Virksomheten vil være basert på det nyeste av resirkulerings systemer, kjent som RAS. Dette er hyperintensive systemer som bruker ressursene mer effektivt enn tradisjonelle åpne. Teknologien håndterer avfallstoffer bedre og vannkvaliteten blir optimal. Stortinget/Nærings- og fiskeridepartementet har nå gitt tillatelse til at akvakultur med laks og ørret på land skal gis uten antallsbegrensninger og vederlag. Dermed blir inngangsbilletten lavere enn for tilsvarende aktivitet i sjøen. Landbasert laksoppdrett er en ny mulighet her i landet som vil komme mer og mer, og er en teknologi Norge kan bli stor på tiføyer næringslivskoordinator i Sandefjord Anne Grete Bakken. Sysla melder at lakselus i sjøbaserte anlegg trolig vil koste norske oppdrettere nærmere 5 milliarder kroner i 2015, en økning på 50 prosent fra i fjor. Og at alle legemidlene og kjemikalene oppdrettsnæringen bruker mot lakselus kan være langt giftigere for miljøet enn tidligere antatt viser en ny rapport. Dødeligheten på bl.a. reker er nå over 50 %. Torbjørn Trondsen, professor ved Norges fiskerihøgskole er overbevist om at veksten i norsk oppdrettsnæring framover vil komme på land: «Jeg har jobbet ganske mye med økonomien i landbaserte anlegg, og jeg blir stadig overrasket over hvor billig man kan produsere laks på land» sier han. Utviklingen viser at ingen konkurransefortrinn med sjøbasert oppdrett langs Norges lange kyst og våre mange dype fjorder varer evig. Et israelsk selskap har nå utviklet anlegg med 100% resirkulasjon. Det betyr i prinsippet at man ikke engang trenger vanntilgang for å lage laks sier Trondsen. - Norge har låst seg fast i sjøbasert oppdrett og jeg skulle ønske man var mer i front i utviklingen av oppdrett på land. På dette området er danskene helt ledende sier Trondsen.

Det begynner å haste med kraftige restriksjoner og endringer her hjemme nå.
Lokal avisa Hitra*Frøya melder at Frøya Kommune nylig har sendt rapport og en alvorlig bekymringsmelding til fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag om en meget stor sjø- forurensning fra lakseslakteriet til den store oppdrettsgiganten SalMar og deres nabo, fiskeolje produsenten Nutrimar AS på Nordskaget. Det viser seg nå at hele sjøbunnen i og utenfor skjærgården ved Nordskaget etterhvert har blitt dekket av et enormt stort og tykt fettaktig hvitt belegg. Begge selskapene, SalMar og Nutrimar, bruker samme avløpsledning som går rett ut i sjøen. Dette svineriet ble nylig oppdaget rent tilfeldig av en dykker fra kommunens innleide dykkerfirma som hadde andre arbeidsoppgaver der ute. Fettlaget og skyene fra dette store belegget var så tykt at dykkeren hadde store problemer med sikten der nede da han ville ta en video av svineriet. Det sier seg selv at alt maritimt liv både på sjøbunnen og i sjøarealet i store områder rundt var helt dødt på grunn av utslippene og denne massive forurensingen. Fylkesmannen sier i et tilsvar til kommunen at begge firmaene forlengst var pålagt, (men beklageligvis ikke blitt offentlig etterkontrollert!) montering av fettutskiller og rensing på avløpsledningen, og at dette tydeligvis ikke var etterfulgt, eller ikke hadde virket etter hensikten. At firmaenes utslippstillatelse fra 2oo8 i opptil flere år ikke hadde blitt overholdt, og stadig blitt meget kraftig overskredet, var også godt kjent, (og innrømmet) av fylkesmannen, uten noen alvorlig reaksjon eller konsekvenser fra den kanten utenom trusler om bøter. Det gjenstår nå å se kommende reaksjoner fra eventuellt andre offentlige miljøinstanser som forhåpentligvis etterhvert må bli koblet inn i denne meget alvorlige forurensnings saken ute på Frøya i Sør-Trøndelag!

Kilder: Hitra*Frøya/VV24Næringsliv/Sysla og iLaks.