Svetlana Aleksivjevitsj: SLUTTEN FOR DET RØDE MENNESKET

BOKANMELDELSE
■ Svetlana Aleksijevitsj mottok i 2015 nobelprisen i litteratur. Forfatteren er født i Ukraina i mai 1948, men er oppvokst i Hviterussland. Det var også i Minsk hun tok sin utdannelse som journalist. Etter endt utdannelse har hun arbeidet som journalist, lærer og etter hvert som redaktør for sakprosa i et litterært tidsskrift.

Forfatteren debuterte i 1985 med boka Krigen har intet kvinnelig ansikt. Hun har skrevet mange bøker. Fem av dem er oversatt til norsk. Den første, «Kvinner. Moderne kvinnelige sovjetiske forfattere» er en novellesamling hvor Aleksijevitsj er en av ti forfattere, ble utgitt på Falken forlag i 1988. I 2015 ga Kagge Forlag ut to av titlene på norsk, «Kister av sink» som er oversatt av Alf B. Glad, og «Slutten for det røde mennesket, Tiden second hand» som er oversatt av Dagfinn Foldøy.

Forfatteren har høstet stor internasjonal anerkjennelse, noe mange internasjonale priser er en bekreftelse på. Bøkene hennes er oversatt til mange språk, og er solgt i millionopplag. Aleksijevitsj har gjestet flere norske litteraturfestivaler, blant annet på Lillehammer i 2014.

«Slutten for det røde mennesket, Tiden second hand» omhandler hvordan folk ser på utviklingen i Sovjetunionen etter at landet ble oppløst. Det er ikke politikere, næringslivsfolk, kjendiser, såkalte eksperter eller journalister som snakker. Tvert imot så har Aleksijevitsj med denne boka gitt vanlige folk en stemme. Gjennom tjue år snakker hun med tusenvis av mennesker i tidligere sovjetrepublikker. Mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer. Noen er glade for kommunismens fall. Andre ser det annerledes, at Sovjetunionen var et land å være stolt av. Og ikke minst et land det var godt å bo i.

Synspunktene er delte, noe følgende fra boka illustrerer.
«- Jeltsins 90-tall… Hvordan husker vi den tiden? Det var: en lykkelig tid… et sinnsykt tiår… noen forferdelige år… en tid med svermerisk demokrati… det fatale 90-tallet … ganske enkelt en gyllen tid … selvavsløringens tid … en ond og nedrig tid … aggressiv … stormfull … det var min tid … og ikke min!!!»

«- Jeg er konstruktør… Før august 1991 levde vi i et land, etter august i et annet. Før august het mitt land Sovjetunionen… Hvem jeg er? Jeg er en av de idiotene som forsvarte Jeltsin. Jeg sto ved Det hvite hus og var klar til å legge meg foran en stridsvogn. Folk kom ut i gatene som en bølge, båret av entusiasme. De var rede til å dø, ikke for kapitalismen, men for friheten. Jeg ser på meg selv som en som ble lurt… Sovjetmakten? Den var ikke ideell, men bedre enn det vi har i dag. Mer verdig. I det hele tatt passet sosialismen meg. Ingen var overdrevent rike, eller fattige … ingen uteliggere eller gatebarn … De gamle kunne leve av pensjonen sin, de samlet ikke tomflasker i gatene. Eller matrester. De sto ikke med fremstrakt hånd og prøvde å fange blikket ditt… Den forferdelige sovjetiske oppdragelsen… Men den forferdelige sovjetiske oppdragelsen har lært meg å ikke bare tenke på meg selv, men også andre. På dem som er svakere, på dem som ikke har det bra.»

«Jeg behøvde ikke betale noe for studiet, slik de gjør i dag. Hvem skulle ellers gitt meg utdannelse? Jeg er takknemlig overfor sovjetmakten for dette.»

«Jeg blir indignert når noen omtaler marxismen med forakt eller hån. Det er en stor lære, den overlever all forfølgelse. Også vår sovjetiske fiasko. Sosialismen er ikke bare arbeidsleirer, angiveri og jernteppe, det er også en rettferdig, klar verden: Dele med alle, ha omsorg for de svake, ha medlidenhet, ikke bare grafse til seg. Folk sier til meg: det gikk ikke an å kjøpe seg en bil, men ingen hadde jo bil. Ingen hadde dress fra Versace eller hus i Miami… Man dyrker penger og suksess. Den sterkeste overlever, den som har bicepser av stål. Men ikke alle er i stand til å tråkke på andre for å tilrane seg noe på deres bekostning. Noen er skapt slik at de ikke kan det, for andre igjen er det motbydelig.»

«-Jeg er forretningsmann … Forbannede kommunister og KGB-pakk … Jeg hater kommunister. Den sovjetiske historie – det er NKVD, GULag, SMERSj. Jeg blir kvalm av rødfarge. Av røde nelliker. Min kone hadde kjøpt seg rød bluse. Har du gått fra vettet heller? Jeg sidestiller Stalin med Hitler. Og krever en Nürnberg-prosess for alle de røde jævlene. Død over alle røde jævler!»

Svetlana Aleksijevitsj har med denne boka dokumentert folkets røst på en overbevisende måte. Gjennom nærmere sekshundre sider får vi mange historier, noen korte på få linjer, andre gjennom flere boksider. Gjennom sitatene fra boka har jeg forsøkt å vise hvor forskjellig folks synspunkter på Sovjetunionen var. Vi får også mange tankevekkende historier om forholdene for gjestearbeidere. Og ikke minst er det tankevekkende å lese om hvordan folk fra forskjellige republikker, fra å være venner og landsmenn, har blitt bitre fiender.
«For alt i verden, les denne boka» skriver Svenska Dagbladet. Det er lett å være enig. Boka anbefales på det varmeste!
Forlaget har gitt tillatelse til å sitere fra boka.