«NOEN FÅ OVEROPPHISSEDE ISLAMISTER»

■ Når oppsto den muslimske ekstremismen?En gang strakte det arabiske storriket strakte seg fra Indus i øst til Spania i vest. Vesentlig her er at det muslimske riket utmerket seg ved humanisme og toleranse.

Kåre Wahl, Hammerfest
Araberne gjorde seg kjent med sivilisasjonen i de land de erobret. Ved Indus lærte de seg 10-tallssystemet, de indisk-arabiske tall. Uzbekeren al Khwarismi underviste i disse tallene ved Kunnskapens hus i Bagdad på 800-tallet. Til Europa kom de først på 1200-tallet. Ordet algebra er avledet av hans navn. Almagest er hovedverket til Ptolemais. Det gir en oversikt over oldtidens astronomiske kunnskaper. Det ble oversatt fra arabisk til latin i året 1230.

■ Det er ikke mye muslimsk ekstremisme i dette.
For å finne opprinnelsen til begrepet må vi til Afghanistan. I 1999 ga John K. Cooley ut boka «Unholy Wars» med undertittelen «Afghanistan, America and International Terrorism». Cooley er en amerikansk journalist med Midt-Østen og Nord-Afrika som spesialområde. Det som ikke står i denne boka, er ikke verdt å vite. Her står det :
«Vestlige analytikere i tenkeboksene og etterretningstjenestene i Washington, London, Paris, Roma og andre steder spurte seg selv: Hvem er hovedfienden til vår fiende, kommunismen? Hvordan kan den hovedfienden hjelpe oss? Samtidig, hvordan kan vi bekjempe ledere i Den tredje verden slik som president Nasser i Egypt og hans tanker om arabisk sosialisme? Det var rådslagninger med planleggere og politikere i konservative og arabiske stater som Pakistan og Saudi-Arabia… Det stilltiende samtykket var at den muslimske religionen var grunnleggende antikommunistisk, og hvis den ble gjort politisk, kunne den bli reist til en mektig kraft som kunne brukes mot Moskva i den kalde krigen».
Dette sitatet er hentet fra side 1. Resten av boka begrunner riktigheten av det ved å vise til hvordan det er fulgt opp i praksis.
Et eksempel er Safariklubben. Etter at sjah Pahlavi var kjeppjaget av Khomeinis revolusjonsgardister i 1979, fikk journalisten Mohammed Haykal adgang til sjahens arkiver. Her fant han en pakt underskrevet av etterretningssjefene i USA, Frankrike, Iran, Egypt, Marokko og Saudi-Arabia. Haykal døpte den Safariklubben fordi hensikten var å iverksette hemmelige operasjoner, alltid antikommunistiske, alltid på «the good guys» side i den kalde krigen.
Cooley beskriver hvordan de på 70-tallet gjorde sitt beste for å legge hindringer i veien for progressive land i Den tredje verden for å sikre sine kapitalinteresser og fortsatt utbytting av folkene der.
Så til militærkuppet i Afghanistan i april 1978. Det brakte et venstreorientert regime til makta. De tok jorda fra de store landeierne og delte den ut til bøndene som arbeidet på den. Kvinnene ble oppfordret til å kaste sløret, og de ble satt på skolebenken ved siden av menn for å lære å lese.

Til dette sa en mulla (CNN):»Kommunistene prøvde å forandre Guds lover. De ønsket å ødelegge islamske tradisjoner, å fjerne fattigdommen fra Afghanistan og gjøre alle like. Dette er imot islamsk lov. Gud har avgjort hvem som er fattig og hvem som er rik. Det kan ikke forandres av kommunistene».
Det venstreorienterte styret møtte følgelig fort sterk motstand. Det sendte anmodninger til Sovjet om militær bistand. De ble avslått tre ganger før et ikke fulltallig politbyrå under Bresjnevs ledelse vedtok å sende en «begrenset» styrke, dette til tross for at hele den sovjetiske generalstaben var sterkt imot det.

USA startet sin hjelp til opprørerne før den sovjetiske innmarsjen. Brzezinski skrev i et brev til president Carter at denne hjelpa ville resultere i en militær intervensjon fra sovjeterne. I et senere brev skrev han at «nå kan vi gi Sovjetunionen dens egen Vietnamkrig».
Cooley skriver at nå satte CIA i gang med å trene opp en «veldig arme av utenlandske leiesoldater, en av de største som er sett i amerikansk historie. De var alle muslimer. De ville begeistret tro at Gud hadde kommandert dem til å kjempe mot Hans fiender, de gudløse kommunistene og de russiske inntrengerne. Deres jordiske belønning ville bli ære og generøs betaling. De som døde som martyrer, ville få sin belønning i himmelen».

En kvart million leiesoldater ble rekruttert til å kjempe mot sovjeterne. I leirene i Pakistan fikk de et 6 ukers lynkurs i fundamentalistisk islam før de fikk militær trening.

■ Penger i overflod kom fra USA og Saudi-Arabia. Våpen kom i overflod fra Egypt og Israel.
Etter at de siste sovjetiske soldatene hadde måttet trekke seg ut av Afghanistan (dagen ble feiret med sjampanje i CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia) sto det en arbeidsløs hær tilbake som var skolert i ekstrem islamisme. I Afghanistan vokste Taliban fram. Mange reiste tilbake til sine hjemland og inngikk i et opprørs- og terroristnettverk der. Eksemplene er mange, Al Qaida og Bin Laden er de mest kjente. Nå har vi fått IS.

USAs hovedarkitekt i stedfortrederkrigen var Zbigniew Brzezinski. I ettertid er han blitt spurt om han angret på at USA hadde fremmet islamsk terrorisme og væpnet og trent opp framtidige terrorister.
Han svarte: «Hva er viktigst i verdenshistorisk perspektiv? Taliban eller Sovjetunionens fall? Noen få overopphissede islamister eller frigjøringa av Øst-Europa?»
Arvtakerne etter disse «få overopphissede islamistene» gjør for tida livet ganske surt for folkene i Midt-Østen.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering