Når monopolene overtar folkestyret

I all hemmelighet har private monopoler og en rekke Big business-selskaper i EU og USA hatt møter med EU-kommisjonen for å klargjøre og slippe løs «de fire friheter» over Atlanteren. Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en planlagt frihandelsavtale mellom EU og USA.

Avtalen har som siktemål å fjerne politiske reguleringer i arbeidslivet, begrense nasjonal suverenitet og fjerne alle demokratiske vedtak som hindrer «en fri handel» mellom EU og USA.

Et tjuetalls oppmøtte på Tromsø bibliotek 20. februar fikk et sjokkerende innblikk i TTIP. Innleder var Lise Rødland, styremedlem i Attac Norge, og medlem av arbeidsutvalget i Handelskampanjen.

TTIP tar sikte på å bygge ned arbeiderrettigheter og sosialpolitikk. Og vil gripe inn i helse- og miljøpolitikk, matsikkerhet, lokalt selvstyre og nasjonal suverenitet. Altså «å innskrenke det politiske handlingsrom».

USA har anerkjent 14 av 189 ILO-konvensjoner for «et anstendig arbeidsliv». Til sammenligning har Frankrike anerkjent 124, Norge 107, Storbritannia 87 og Russland 70. Blant annet anerkjenner USA ikke retten til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger. TTIP tar sikte på å harmonisere lov- og regelverket. Det som gjelder i USA skal gjelde i hele TTIP-området.

I verste fall vil Norge, som assosiert EU-medlem gjennom EØS-avtalen, risikere å frakjennes retten til kollektive avtaler. For så vidt midt i blinken for «det nye arbeiderpartiet» Frp, tenker jeg. TTIP vil gripe inn i pensjonsalder, lønnsforhandlinger, arbeidstid, sosialhjelp og oppsigelser på betingelser som vil svekke arbeiderklassen og fagforeningene betydelig.

TTIP vil også liberalisere tjenester (GATS+) og svekke pasientrettigheter (TRIPS+). Alle tjenester vil uten unntak konkurranseutsettes. I praksis betyr det privatisering og monopolisering av velferd, utdanning, barnehager, pensjoner osv.

På miljø og matsikkerhet fører EU et «føre var»-prinsipp, mens USA krever vitenskapelige bevis. Det betyr at et stoff er ufarlig så lenge det ikke er «vitenskapelig bevist» å være farlig. Miljøstandarder og forbrukerrettigheter som hindrer «fri handel», vil TTIP harmonisere, myke opp, svekke eller fjerne. Som for eksempel EUs krav om merking av genmodifisert mat (GM-mat).

TTIP vil også gi storkapitalen mulighet for å saksøke regjeringer om erstatning for tapt profitt. Rettsprinsippet heter «investor-stat-prosess». I praksis vil slike søksmål svekke folkevalgte regjeringer og gi monopolene betydelig mer makt.

Påstanden kan for eksempel være at uforutsigbare politiske rammer førte til store tap i investeringer. Folkevalgte risikerer med andre ord å bli saksøkt for å utøve politikk. La oss nevne eksempler der monopoler saksøker nasjonal lovgivning.

USAs tobakksgigant Philip Morris har saksøkt Uruguay og Australia for landenes antirøyk-lover. Selskapet argumenterer med at advarselsmerket på tobakk- og sigarettpakkene effektivt hindrer deres varemerke å være synlig. Antirøyk-loven gir oss store tap i markedet, hevder selskapet.

Den svenske energigiganten Vattenfall har ute et søksmål mot den tyske stat med krav om en erstatning på 3,7 milliarder Euro i tapt profitt. Tapet er relatert til Vattenfalls investering i kjernekraftproduksjon, og den tyske regjeringens valg å fase ut atomenergi etter katastrofen i Fukushima.

I 2012 ble det nederlandske forsikringsselskapet Achmea (tidligere Eureko) godkjent 22 millioner Euro i kompensasjon fra Slovakia. Årsaken var at den nye slovakiske regjering i 2006, snudde i helseprivatiseringspolitikken fra forrige regjering, med krav om at selskaper i helseforsikring opererte på non-profitt-basis.

Offisielt er argumentet for TTIP å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Rødland trakk fram rapporter som konkluderer med at argumentet ikke holder mål. Argumentet er mer en bevisst mediestrategi fra EU-kommisjonen, Business Europe og US Industries for å fortsette «deep liberation scenario». Altså mer makt til multinasjonale selskaper på bekostning av folket.

Etter innledningen og en kort pause var det tid for spørsmål og debatt. Særlig tausheten rundt TTIP bekymret de oppmøtte. Hvordan vekke folk fra dvalen? Hvordan komme ut til folk? Møtet var svært oppgitt over de tause mediene i Norge, som opererer på kapitalens premisser, og unngår å debattere viktige utfordringer for demokratiet og folket.
Generelt rår «den store tausheten» i dag, understreket en av møtedeltakerne. I taushet blir styringsrett og demokrati tatt fra oss. Velferdsstaten bygges ned i taushet. «Bli førrbainna», var budskapet. Og alle var enige.

Kampanjer ble foreslått. Holde stand. Ut i gatene å protestere. Snakke med folk. Ikke alle hadde den store troen på Facebook, eller andre «sosiale medier». En foreslo å koble seg på saker media allerede hadde skapt, knytte TTIP til tariffoppgjør.

Rødland visste ikke noe om Rothschilder eller tilsvarende rike familier sitter på TTIP-strukturene og trekker i trådene, men hun hadde med liste over lobby og aktører som deltar på møtene med EU-kommisjonen. Avslutningsvis konkluderte hun med at tausheten om TTIP må opphøre.

I Europa går folk i store protester mot TTIP. Vi i Norge må våkne, skaffe kunnskap og forsvare folkestyret. Bli med på laget, oppfordret Rødland.

TTIP er opplagt monopolenes kupp. I enda større grad skal det parlamentariske demokrati være et valgsirkus, og et proforma system uten reell økonomisk makt.

TTIP er et slag mot arbeiderklassen. I mange tiår har arbeiderne kjempet fram lover, avtaler og regler for egne klasseinteresser. Nå rår tvil, maktesløshet og nye tilbakeslag.
Forståelse av kapitalismen, klassebevissthet og klare strategier for å bekjempe plyndresystemet må inn i fagforeningene. Uten klasseperspektiv og et revolusjonært klasseparti svekkes våre klasseinteresser i en globalt pågående klassekamp.