• Hjem
  • Politikk
  • Sjømatnæringen går glipp av 30 milliarder
Illustrasjonsfoto: Kystfisker Odd Bjarne Esbensen i Vardø i 2004. Den gang var det krise, og han sa « Vi skal klare oss sjøl». 											Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX .
Illustrasjonsfoto: Kystfisker Odd Bjarne Esbensen i Vardø i 2004. Den gang var det krise, og han sa « Vi skal klare oss sjøl». Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX .

I all debatt om arbeidsplasser langs kysten og fraflytting fra Nord-Norge har fisket stått i fokus. Det er naturlig at kvotebestemmelser, båttyper og reguleringer får stor oppmerksomhet. Fiskekvotebaronene på Møre med "evig» eiendomsrett til kvotene står i veien for at ungdom i de tre nordligste fylkene kan drive et bærekraftig kystfiske og å kunne levere til fiskemottakene og fiskeindustrien i land.


Mindre oppmerksomhet er det mot at bearbeidelse av råstoffene skjer mer og mer utenfor landet siden syv av ti fisk sendes ubearbeidet ut av landet. Det fører til tapte arbeidsplasser langs kysten i nord. Tapet er på hele 30 milliarder kroner sier analytiker Ingrid Kristine Pettersen i Sjømatrådet til Dagens Næringsliv.


Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) sitter for passivt og ser råvarene forsvinner. Norske fiskerier er de rene råvareleverandører som oljeindustrien, bergverk og i stor grad trevareindustrien. Norge er på bunn i Europa når det gjelder å bearbeide og raffinere våre råstoffer før de selges. Vi er på linje med en del asiatiske og afrikanske land som utbyttes av internasjonale monopoler. NNN må gå sammen med Norges Sjømatråd for å krever endringer i denne politikken og på en langt mer slagkraftig måte.


Norge kunne økt eksportverdien med 30 milliarder kroner om norsk laks og torsk ble filetert i Norge, viser nye beregninger fra Norges sjømatråd.


«Mer fisk sendes ubearbeidet ut av Norge i dag enn for ti år siden. Vi har ikke klart å komme oss vekk fra å levere råvarer til industri i andre land. Her ligger det et stort potensial for økt verdiskaping i Norge,» sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd til DN.


Larsen har presentert den nye rekorden på 99 milliarder kroner i eksportverdi for norsk sjømat i fjor, en økning på fem milliarder fra året før. Samtidig la hun frem nye tall som viser at eksporten av ubearbeidet fisk når rekordnivåer.
Hun tar dermed tak i et av de mest betente politiske spørsmålene langs kysten, nemlig hvem som skal tjene penger på Norges fiskeressurser.


Stortinget har bestemt at folk langs hele kysten skal få sin andel av fisken som svømmer utenfor fiskeværene. Samtlige regjeringer de siste 20 årene har hatt som mål at mer fisk må bearbeides av norsk industri for å øke verdiskapingen i Norge.


Mandag offentliggjorde Larsen tall som viser at utviklingen går i feil retning. Stadig mer norsk fisk sendes rett ut av landet uten at den bearbeides i Norge. I fjor ble 72 prosent av all norsk sjømat ikke videreforedlet av norsk industri, men sendt rett til fiskeindustrien i Asia, Europa og USA. Det er en økning på seks prosentpoeng siden 2008.


Jo mindre fisk som bearbeides i Norge, desto færre arbeidsplasser og flere permitteringer i fiskeindustrien. Samtidig tjener mange fiskebåtrederier svært godt på å levere frossen torsk på frysehoteller, der fisken eksporteres til filetindustrien i Kina og andre lavkostland.


«For villfanget fisk kunne vi økt eksportverdien med ti milliarder kroner om vi fileterte fisken i Norge. For norsk laks kunne eksportverdien økt med 20 milliarder kroner hvis vi fileterte laksen her,» sier Larsen.
Flere fiskebåter som leverer frossen fisk og nedleggelse av store deler av norsk filetindustri er blant de viktigste årsakene til utviklingen. Økt global etterspørsel etter frossenfisk og konkurranse fra ny filetindustri i Kina og Øst-Europa gjorde at norsk filetindustri ble utkonkurrert.


– Norge er et høykostland. For filetindustrien har det vært vanskelig å forsvare kostnadene i Norge, sier Pettersen.


Ny teknologi med økt bruk av roboter har gjort norsk fiskeindustri mer konkurransedyktig. LO og Sjømat Norge mener man kan få opp mot 50.000 nye arbeidsplasser i sjømatnæringen, hvis politikerne legger til rette for økt verdiskaping i Norge.


– Vi trenger en politikk for økt bearbeiding. Politikerne har stort fokus på fiskeflåten og for lite fokus på å øke bearbeiding og total verdiskaping, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.


Vi vil understreke for ledelsen i Sjømat Norge at en allianse mellom NNN og dem vil stå sterkere ovenfor den nye regjeringa. Fram til neste storingsvalg må de «rødgrønne» bearbeides for en fullstendig endring av norsk fiskeripolitikk i håp om en ny regjering.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering