Kvinners valg

Det er førti år siden kvinnebevegelsen og venstresiden vant kampen mot det konservative kristenfolket, og selvbestemt abort ble innført i Norge. Nå er igjen kvinners rett til å bestemme over egen kropp aktuelt, og de samme fløyene kjemper innbitt mot hverandre, med nesten de samme prinsippene, men i et helt annet samfunn enn de forutsigbare syttiårene. Det bør derfor formes noen tanker litt utenfor boksen.

Det har alltid vært kvinners lodd å føde barn, ønsket eller uønsket, men endelig ble også kvinner uten sosiale og økonomiske ressurser gitt retten til å velge sitt liv, der hvor et uønsket svangerskap kanskje ellers ville medført et livsløp i sosial undertrykkelse og økonomisk avhengighet. Det fantes altså da et venstresidens klassestandpunkt i mot vårt urettferdige samfunnsystem. Et politisk system som nektet å ta til seg de sosialistiske lands eksempel, hvor barn i større grad ble implementert i utdannelse og arbeidsliv med trygge statlige barnehager, gjerne i forbindelse med universiteter og større arbeidsplasser, hvor amming og kontakt med barnet var ment å være en del av helheten. Noe som kunne vært videreutviklet også i Norge, til forskjell til dagens kaotiske stresstilværelse hvor barn mer og mer blir en del av et privat marked hvor de flyttes fram og tilbake mellom institusjoner som drives etter profitthensyn.

Det skal ressurser til for å oppfostre barn i et samfunn hvor ulikhetene eskalerer på nesten alle områder. Det å brødfø seg selv og sin familie ved eget arbeid er blitt et lykkehjul, hvor skyld plasseres hos det enkelte individ som ikke fikk vinnerloddet. Det forplanter seg videre til barnet som taper i konkurransen om merkeklær og limosin til skoleballet. Den fattige forelder sitter igjen med mindreverdighetskomplekser over å ikke strekke til, mens den vellykkede viser fram sitt produkt med Dolce Gabbana sparkebukse og Armani tåtesmokk. Nei, Erna & co. Barnefamilier er ikke barnefamilier. De er like forskjellige som alt annet i kapitalismens tegn.

Vi trenger flere barn, sier Erna, men med det menes ikke noen av de verdens foreldreløse barn som har mistet alt i krig og nød. Her er vi igjen tilbake til dagens abort-tema, hvor prinsipper og etikk slåss om plassen. Mens noen, bevisst eller ubevisst tvinges til å velge bort barn på grunn av sosioøkonomiske årsaker, finnes den andre gruppe som gis retten til å betale for å bringe sine egne gener videre i henhold til den biotekniske utvikling. Her åpner det seg en rekke viktige spørsmål som fortjener en ærlig gjennomgåelse, uten at gamle prinsipper og partitilhørighet må få spille på lag.

Naturens lov kan være vanskelig for enkelte. Ikke bare for de som til nå har måttet leve i ufruktbarhet, men også de som rammes av sykdommer, som i vårt samfunn fortsatt er underlagt en diskusjon om økonomi. Hvem skal ha rett til livsforlengende medisin, og hvem skal ha rett til å produsere nytt liv? Det kan diskuteres fram og tilbake, men uten et klassestandpunkt vil det ikke finnes noe svar. Så lenge kvinner tar abort av sosioøkonomiske årsaker i verdens rikeste land, så er det ikke snakk om et reelt valg.