Useriøsitet i anleggsbransjen

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen åpnet Vegvesenets konferanse om krim og useriøsitet i anleggsbransjen i uke 2 i år. Her sa han at det var jobbet mot useriøse aktører i anleggsbransjen lenge. Gustavsen mente at regelverket var godt nok, men at man ikke klarte å få bukt med ulovligheter i bransjen.

– Det virker stort sett greit i førsteleddet. Jeg har vært med lenge og begynner å bli litt lei, vi klarer å ta noen flere, men innser at dette bare er toppen av isfjellet sa vegdirektøren.
Leder i krimenheten i Statens vegvesen er Jon Molnes. Han fortalte at det var gjort grove brudd på regelverk at anmeldelser var på sin plass. Eksempler på funn var:

● Fiktiv fakturering
● Personer som ikke er registrert i arbeidsmarkedsregisteret, men jobber svart
● Juks med HMS-kort
● Payback er knyttet til utenlandske arbeidstakere, men også norske
● Omfattende brudd på lønns- og arbeidsvilkår

Entreprenører forsøker å jukse
Vi har entreprenører som forsøker å lure oss sa Molnes. Hvordan forklares at man sender regning på tre ganger kostnaden for nye brøytestikk, og når det påpekes trekker man seg umiddelbart?
– Vi har store utbetalinger etter medgått arbeid i driftskontraktene våre. Det er vel kjent at vi flere ganger har omarbeidet kontraktene for å få gode incentiver til riktig brøyting, strøing og salting. Da vi betalte for mengdene sand og salt, viste våre beregninger at det lå så mye strø på veiene at bilene nesten ikke kom fram sa Molnes. Da vi endret kontraktene og nå betaler for antall minutter målt på strøapparatet, skjer det motsatte. Entreprenøren legger ut 60 gram per kvadratmeter, mens det faglige nivået vil være på 200 gram per kvadratmeter.

Molnes fortalte at ved å analysere gps-data, fant man to sendere i samme bil, for å få dobbelt betalt. I en annen sak ble det avdekket tyveri av materialer som er belastet Vegvesenet.
En annen sak som Molnes trakk fram var den såkalte KHV-saken, hvor et Haugesund-basert firma hadde oppdrag om trafikkdirigering i hele landet. Etter uanmeldte aksjoner fant krimenheten omfattende brudd på lov og avtaleverk.

Velkjent for andre byggherrer
Andre store byggherrer som Statnett og Statsbygg kjente seg igjen i Statens vegvesen sine erfaringer. De mente som Statens vegvesen at man bare hadde sett toppen av isfjellet. Representanter fra Arbeidsmandsforbundet delte disse synspunktene.

Statnett hadde lyktes med å finne dokumentasjon på at en underleverandør med utenlandske arbeidstakere krevde halvparten av lønna i payback når arbeiderne var hjemme på ferie.
Statsbygg sin erfaring er at regelbrudd ofte er knyttet til innleie via bemanningsbransjen.

Uenighet om sluttoppgjør
Det er ikke uvanlig at byggherren og entreprenøren er uenig i sluttoppgjøret. Friheten vil peke på et eksempel som avdelingsdirektør Bettina Sandvin skrev om i oktober 2018. Saken gjaldt forliket mellom Vegvesenet/Bane NOR og Veidekke/Hochtief om oppgjøret på fellesprosjektet(ny E6 og jernbanespor sør for Hamar, min merknad).

Entreprenørene presenterte her en faktura til sluttoppgjøret på 1130 millioner kroner utover avtalt kontrakt og tillegg som var betalt underveis. Byggherren mente kravet i hovedsak var uberettiget. Etter lang tid kom man fram til et utenomrettslig forlig på drøyt 300 millioner kroner, noe entreprenørene var godt fornøyd med ifølge uttalelser til media.

Sandvin skriver videre at «det interessante med forliket er at halvparten av summen var påløpte renter. Den andre halvparten – betaling for utført arbeid – utgjorde altså bare en tidel av selve kravet.»
Kilde: Statens vegvesen