Østfold NKP går mot frislipp i drosjenæringa

Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i drosjeregelverket med høringsfrist 1. januar 2019. Forslagene til regelendringer innebærer en stor revisjon av drosjereguleringen. Videre heter det at «de foreslåtte lov- og forskriftsendringene skal gjøre det enklere å etablere seg i næringen og å drive virksomhet på en god måte, også basert på forretningsmodeller som tar i bruk ny teknologi.»

HØRINGSUTTALELSEN FRA ØSTFOLD NKP
Oslo Economics har på oppdrag for Samferdselsdepartementet foretatt en utredning om innretning av tiltak for å sikre nødvendig drosjedekning og konsekvenser av innretningen. Både i utredningen og i Samferdselsdepartementets høringsbrev pekes det på at ESA har avgitt en grunngitt uttalelse til norske myndigheter der de konkluderer med at Norges regler om tilgang til taximarkedet er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om etableringsfrihet. Dette er nok et eksempel på at EØS-avtalen overprøver godt fungerende ordninger.

I dag er det fylkeskommunene som utsteder drosjeløyver etter en vurdering av behovet for drosjeløyver i det aktuelle distriktet. Regjeringen vil erstatte denne ordningen med en ny ordning der alle som tilfredsstiller bestemte kriterier vil kunne tildeles løyve og dermed tillatelse til å tilby drosjetjenester. Oslo Economics peker på at dagens ordning innebærer i praksis en avveining mellom hensynet til tilgjengelighet av drosjetjenester og behovet for tilstrekkelig inntjening for sjåførene. Et forholdsvis lavt antall løyver vil i større grad sikre inntekten til sjåførene.

Ifølge en undersøkelse som Nordisk Transportarbeiderføderasjon gjennomførte i 2018, må de norske drosjesjåførene i snitt arbeide nesten 52 timer hver uke for å kunne tjene en anstendig lønn. Til sammenligning er normalarbeidstiden i Norge ifølge arbeidsmiljøloven 40 timer i uka. Kravet i dagens løyveordning om drosjevirksomhet som hovederverv innebærer at inntjeningen per løyvehaver i utgangspunktet bør kunne dekke en fulltidsstilling. En endring av dagens praksis vil derfor med stor sannsynlighet føre til ytterligere press på sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår.

Forbundssekretær i Norsk Transportarbeiderforbund Peter Hansen, sier i forbindelse med undersøkelsen fra Nordisk Transportarbeiderføderasjon at undersøkelsen også viser at fire av fem sjåfører sier de har kjørt taxi mens de har vært trøtte. Dette medfører også høyere risiko for uhell og ulykker. Dersom regjeringens forslag til endringer blir vedtatt, vil antallet drosjer bli høyere, noe som vil øke risikoen for uhell og ulykker, fordi sjåførene vil bli tvunget til å jobbe mer for å opprettholde inntektsnivået.

En deregulering av markedet vil heller ikke nødvendigvis bety lavere priser for kundene og bedre tilgjengelighet som regjeringen antar. Oslo Economics peker på at internasjonale erfaringer ved deregulering faktisk har medført at prisene har steget. Det har vi også sett i Norge i områder med flere konkurrerende sentraler. Erfaringen fra land hvor deregulering er gjennomført er at ventetiden har gått ned i byene, mens tilgjengeligheten er blitt dårligere i distriktene.

Samferdselsdepartementet foreslår at plikten til å være tilknyttet en drosjesentral fjernes. Oslo Economics peker på at dagens tilknytningsplikt sikrer en viss kvalitetssjekk av biler og sjåfører. Med fri etablering og uten tilknytningsplikt vil denne kontrollmekanismen falle bort. Drosjepassasjerer er gjerne barn, gamle eller andre i en utsatt situasjon. Det er derfor avgjørende at sikkerheten settes høyt, et synspunkt som NKP i Østfold deler.

Oslo Economics peker på at utilsiktede virkninger av skissen til ny regulering kan være økte kostnader for fylkeskommunene fordi det kan bli nødvendig å kompensere økonomisk enerettshavere. Alternativet er bortfall av drosjetilbud i enkelte områder, men også bortfall av drosjetilbud på tider av døgnet hvor det er liten etterspørsel. Andre negative virkninger er økt konsentrasjon i markedet, uforholdsmessig høye priser i praiemarkedet og redusert sikkerhet for passasjerene.

Vi er også kritisk til at kravet om merking av kjøretøy med Taxi-lampe skal bortfalle. Samferdselsdepartementets forslag om at alle drosjer skal være merket med løyvenummer på utsiden av drosjen med skrifthøyde på minst 40 mm vil ikke sikre kundene god nok informasjon når det er mørkt, dersom drosjen er møkkete, for svaksynte, men også for andre grupper.

NKP i Østfold mener at regjeringen med sine forslag vil forsterke tendensen med flere løsarbeidere, og må også sees på som et angrep på anstendige lønns- og arbeidsvilkår i drosjenæringen. Siden det er store variasjoner gjennom døgnet i behov for drosjer, vil det sannsynligvis være økende antall deltidssjåfører som vil kjøre når behovet er størst. Uten ansettelse vil de være uten rett til sosiale goder som sykepenger og feriepenger. Det synes som Samferdselsdepartementet er lite opptatt av sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår, siden det knapt nevnes i dokumentene.

I høringsnotatet skriver Samferdselsdepartementet at «Det har over tid vært indikasjoner på at drosjemarkedet ikke fungerer optimalt». NKP i Østfold kan ikke se at Samferdselsdepartementet i høringsnotatet har dokumentert dette på en god måte. Ut fra en samlet vurdering går NKP i Østfold mot Departementets forslag til avvikling av dagens løyvesystem. Vi støtter forslaget om å styrke fagkompetansekravene til sjåførene og forslaget om logging av turer. Disse to forslagene kan iverksettes uten endring av dagens løyvesystem.
(Høringsuttalelsen er forkortet av red.)