Militariseringen av Norge

Utenlandske styrker etablerer baser på norsk jord, samtidig som forsvaret integreres stadig sterkere i USAs og NATOs krigsmaskineri. Mens sentrale politikere benekter realitetene, fores vi med krigspropaganda for at opinionen skal akseptere militariseringen.

For å forstå hva som skjer i Norge må du sjekke hva utenlandske aviser skriver. The Telegraph intervjuet nylig den britiske forsvarsministeren, som kunne fortelle at de nå oppretter en militærbase for 800 kommandosoldater i Nord-Norge. Dette angivelig som et svar på russisk aggresjon “in our back yard”.
Nord-Norge - en britisk «bakgård»

At den britiske ministeren omtaler vår landsdel som «deres bakgård» er talende for holdningen våre allierte viser. Norge er nå å betrakte som et frontavsnitt i en kommende krig mot Russland, og våre egne politikere opptrer som koloniserte marionetter. Uten innsigelser lar de briter og amerikanere etablere potensielle bombemål på norsk jord.

Mens den britiske forsvarsministeren kaller utplasseringen med sin rette benevnelse - «a base», bedriver hans norske kollega klassisk nytale. «– Forsvarsdepartementet avviser at det er snakk om å etablere en egen base i Nord-Norge for britene», sier Frank Bakke-Jensen. Det er bare en oppfølging av gjeldende langtidsplan, der øving og trening med allierte flyttes fra Åsegarden leir og samlokaliseres med norske avdelinger i Indre Troms, skal vi tro vår egen forsvarsminister.
Bakke-Jensens bortforklaringer står ikke til troende. Britene selv sier at de skal bli stående i Indre Troms i de neste ti årene. Det er altså snakk om en permanent utplassering, ikke en øvelse.

Benektelse av realitetene
Helt siden amerikanerne rykket inn på Værnes med de første 330 soldatene i januar 2017, har norske myndigheter nektet for at det etableres militærbaser for utenlandske styrker. Men det amerikanske marinekorpsets egne dokumenter, som Klassekampen hentet ut fra USA, viste at formålet var «å etablere en vedvarende roterende tilstedeværelse på Værnes».
Nøkkelordet her er vedvarende, ikke roterende, som daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gjentok som et mantra da hun intenst benektet at vi hadde fått den første utenlandske militærbasen i Norge siden tyskerne forlot landet i 1945.
Dette er viktig! En grunnpilar i norsk forsvarspolitikk etter 2. verdenskrig har nemlig vært at vi ikke skal ha utenlandske baser på norsk jord. Dette er hjemlet i den såkalte «baseerklæringen» som den norske regjeringen la frem i 1949, samtidig som vi sluttet oss til NATO. Her slår regjeringen fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium, så lenge Norge ikke er angrepet, eller er utsatt for trusler om angrep. Dette var gjeldende norsk politikk gjennom hele den kalde krigen, uansett hvor kald denne var i perioder.

Nå skroter altså regjeringen dette bærende prinsippet i norsk forsvarspolitikk, selv om de iherdig benekter realitetene.
Forsvaret er støttehjul i NATOs krigsmaskineri
Gradvis, men målbevisst, har det norske forsvaret endret karakter. Fra å være et nasjonalt forsvar med sikte på å beskytte Norges territorium, har det meste av ressurser de siste årene gått med til å bidra til NATOs kriger. Konsekvensene er at det hjemlige forsvaret har forfalt, til tross for at forsvarsbudsjettene er økt.
Vedtaket om å kjøpe 52 kampfly av typen F-35 er neppe noe som tjener norske interesser. 12 av de 52 kampflyene skal brukes til offensive NATO-operasjoner (les; kriger), der USA mener at vi må intervenere! Forsvarsanalytikeren John Berg har beskrevet F-35 som et bakkeangrepsfly, spesielt utformet for å tjene USAs globale supermaktstrategi. Kampflyet er altså ikke laget for å forsvare territoriet til en liten stat som Norge.
Kjøpet av disse kampflyene skal koste 68 milliarder, men den virkelig store kostnaden blir drift. Totalkostnadene er stipulert til 268 milliarder 2017-kroner. Kampflykjøpet er den største offentlige investering som noen gang er gjort. Kjøpet støvsuger forsvarsbudsjettet og gir oss minimalt med handlingsrom de neste 20 årene. Ser vi bort fra flyene kan vi nesten si at landet ligger «forsvarsløst, nakent.»
Flykjøpet forklarer dermed tilstedeværelsen av permanente, utenlandske baser på norsk jord, vår egen forsvarsevne er nemlig redusert til et minimum!
I tillegg til den kommende britiske basen i Indre Troms gjør vi Norge til et brohode for NATOs aggresjon mot Russland på flere måter:

● Aktivitetene til US Marines utvides, og vil omfatte inntil 700 soldater fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms.
● Forhåndslagrene av amerikansk forsvarsmateriell i Trøndelag oppgraderes.
● Radarsystemet Globus i Vardø er initiert og finansiert av USA. Den nye Globus III radaren, som skal være oppgradert innen 2020, vil bli satt under direkte styring av US Stratcom, USAs strategiske kommando.
● Vardøradaren og norske sivile satellitter inngår i USAs atomstrategi.
● Amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly bruker Andøya flystasjon.
● USA har fått ja til å bruke Rygge flystasjon i forbindelse med NATO-operasjonen «Atlantic Resolve» og det europeiske «avskrekkingsinitiativet» EDI. Forsvarsdepartementet har bekreftet at superflyet F-22-Raptor er en av de aktuelle flytypene.

Propaganda er noe russerne bedriver
Det som skal legitimere den dramatisk nye kursen i norsk forsvarspolitikk er angivelig russisk aggresjon. Når 45 000 soldater, 150 fly og 70 fartøyer fra 31 land i oktober og november gjennomfører «Trident Juncture» i Midt-Norge, er dette den største NATO-øvelsen siden 1980-tallet.

Hva tenker russerne? En objektiv bedømming av styrkeforholdet mellom Russlands og NATOs militære slagkraft vil ikke finne noe indikasjon på at russerne har kapasitet til å angripe Norge, eller noe annet vestlig land.
Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) sin oversikt over verdens militærutgifter stikker kjepper i hjulene for de som ønsker å fremstille Russland som en militær trussel mot oss. Mens USA og NATO-alliansen ruster opp, har Russland kuttet i sine militærbudsjetter i 2017. USA står alene for 35 % av verdens samlede militærutgifter. Til sammenlikning er Russlands andel 3,8 %, altså omtrent en tiendedel.
Statsminister Erna Solberg bekymrer seg ikke for at «Trident Juncture» bidrar til økt spenning mellom Norge og Russland. « – Russerne kommer helt sikkert til å uttale seg mye om dette, men det er del av den russiske propagandaen», sa Solberg da hun besøkte den amerikanske basen på Værnes i september. Der benyttet hun anledningen til å hylle de amerikanske soldatenes tilstedeværelse.

NATO-aggresjonen er massiv
NATO-propagandaen strømmes daglig i alle kanaler og motstemmene er spede. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har nettopp gått kraftig ut mot Russland fordi landet har utplassert mellomdistanseraketter vest i landet. USAs NATO-ambassadør sier at USA kan bli tvunget til å «ta ut» rakettene hvis Russland ikke fjerner dem frivillig.Å ”ta ut” rakettene – betyr det noe annet enn å gå til krig?
Kan vi forvente at Russland sitter rolig og ser på at NATO flytter sine grenser østover, og innlemmer den ene tidligere Warszawapaktstaten etter den andre i sin allianse? Forventer vi at Russland ikke reagerer når NATO-soldater øver kloss opp mot grensen til Russland i Øst-Europeiske land, og nå også i Norge?

Det er NATO som er aggressoren, Russland har mer enn nok med å konsolidere makten i sin egen ”bakgård”.
Kilder:«UK sending 800 troops to Arctic in warning shot to Russia”, The Telegraph 29.09.18, “Varsler økt britisk nærvær – sender 800 soldater til Nord-Norge», tv2.no 01.10.18, «Bakke-Jensen: Derfor øker USA sitt militære nærvær i Norge», tv2.no 17.07.18, “Har kommet for å bli», Klassekampen 07.10.17, «Baseerklæringen», snl.no, «Kampfly til Forsvaret», offisiell informasjon fra regjeringen, “– Norge kan bli dratt inn i en stjernekrig», nrk.no 29.09.18, «World military spending in 2017 was $1.74 trillion”, Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), «Strid om stor NATO-øvelse», Klassekampen 12.09.18, «Stoltenberg kritiserer Putin: – Russland undergraver rakettavtale», nrk.no 02.10.18