Arbeidsløshet og helse

Forskere ved OsloMet-storbyuniversitetet, tidligere HIOA, har undersøkt spørreskjemadata fra 25 europeiske land for å finne ut om det er lettere å håndtere arbeidsløshet i land med høy arbeidsløshet i forhold til land med lav arbeidsløshet. Undersøkelsen omfattet perioden 2010-2013. Da var den gjennomsnittlige arbeidsløsheten over 20 prosent i Spania, mens den var under 3 prosent i Norge.

Forskerne peker på at i land med høy arbeidsløshet, så vil forholdsvis større andel av de arbeidsløse være ressurssterke personer. Det er også allment kjent at ressurssterke personer ofte har bedre helse enn mer ressurssvake personer. Likevel viste resultatene oppsiktsvekkende liten variasjon. Det er en klar helsebelastning for den arbeidsløse uavhengig om det er lav eller høy arbeidsløshet i et land.

Kristian Heggebø, en av forskerne, mener det er kortsiktig og misforstått innsparingspolitikk å stramme inn velferdsordninger og arbeidsledighetstrygd. Kutt i ytelsene vil bare gjøre vondt verre sier Heggebø.
– I en kontekst hvor vi ser ulikhet i inntekt og formue øker markant, bør vi tenke nøye over hvordan vi rigger velferdsytelsene. Det er grunn til å være bekymret over at ulikheter i inntekt og formue øker, kanskje spesielt i et helseperspektiv hvor det vil være mulig å kjøpe bedre helsetjenester for de som har midler nok, mens andre kanskje blir stående igjen i ventekøen, utdyper han.

I en studie foretatt ved NTNU brukte forskerne data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1984-86. I undersøkelsen deltok nesten 90 prosent av den voksne befolkningen som var eldre enn 20 år. Det utgjorde et utvalg på over 42 000 deltakere. Deltakerne ble bedt om å vurdere sin egen helse. I studien, som ble publisert i 2015, virker det som de arbeidsledige oppgir å ha bedre helse enn hva de faktisk har. Forskerne kom også fram til at de fleste helseproblemene forkommer hyppigere i grupper med lav utdanning og inntekt enn i høyere sosiale lag.

Studien viser at i gruppa med arbeidsledige var det tre ganger flere som døde i perioden, sammenlignet med gruppa med høyest sosioøkonomisk status. For arbeidsledige kvinner var risikoen for å dø to ganger høyere. 12,4 prosent av de som sa de hadde god helse døde i oppfølgingsperioden, mot 26 prosent av de som sa de hadde dårlig helse. Menn uten inntekt hadde enda høyere dødsrate. Det gjaldt både de som rapporterte om god og dårlig helse.
Ifølge studien er det ikke slik at folk med lav sosial status klager mer over egen helse. Deltakernes egen oppfattelse av helsa stemmer godt med virkeligheten, uavhengig av yrkesgruppe og inntektsgruppe.
-Vi kan altså konkludere med at studier som sammenligner selvrapportert helse mellom arbeidsledige og yrkesaktive sannsynligvis underestimerer de faktiske helseforskjellene, og at disse ulikheten derfor er større enn antatt. Sosiale ulikheter i helse avspeiler seg også i sykefravær, ifølge professor Steinar Krokstad, som er daglig leder ved Hunt forskningssenter.

-Studien viser at disse forskjellene i høy grad skyldes reelle helseforskjeller, og at vi skal ta folks beretning om egen helse på alvor. Vi må lytte til det når noen sier at helsa er dårlig, mener sosiologiprofessor Terje Andreas Eikemo.
Eikemo peker på at ulikhetene mellom arbeidsledige og yrkesaktive er større enn antatt, noe som også studien viser. Dette bør øke relevansen for tiltak rettet mot å utjevne sosioøkonomiske helseforskjeller.