Tall fra SSB viser at rundt 1 100 arbeidstakere under 25 hvert år blir alvorlig skadet på jobb. Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet sier at ingen skal skade seg eller miste livet på jobb, og vi vil ha med oss alle arbeidsgivere til å jobbe for null skader, ulykker og dødsfall. Gi de unge den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert, understreker Vollheim.
Arbeidstilsynet får flest prosentvis meldinger om følgende typer arbeidsulykker med ungdommer;
● Fallulykker, 19 prosent
● Truffet av gjenstand, 17 prosent
● Klemulykker, 16 prosent
● Kutt, 15 prosent
– Unge arbeidstakere er en uvurderlig arbeidskraft som gleder seg til å ta fatt på jobben. Samtidig har de mindre erfaring og kjennskap til jobben de skal gjøre. Ofte mangler de forståelse for risikoen knyttet til oppgavene de skal utføre.  Det gjør dem til en utsatt gruppe. Noe av det viktigste arbeidsgivere kan gjøre er å sørge for å gi god opplæring til sine arbeidstakere, sier Vollheim.
Verdens arbeidsmiljødag
28. april er verdens arbeidsmiljødag, og Arbeidstilsynet vil sette søkelyset på hvor viktig det er at arbeidsgivere gir unge arbeidstakere den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert. Målet er å unngå ulykker, skader og sykdom.
– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi likevel altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder å forebygge ulykker blant unge arbeidstakere. Siden verdens arbeidsmiljødag for et år siden, er det fem unge som har dødd på jobb, sier Vollheim.
Arbeidstilsynet gjennomfører rundt 14 000 tilsyn hvert år og ser at det er et stort potensial for å jobbe bedre med opplæring og informasjon på norske arbeidsplasser.
– Når vi gjør tilsyn etter alvorlige arbeidsulykker, ser vi at 1 av 5 arbeidsgivere ikke har gitt arbeidstakerne den informasjon og opplæring regelverket krever at de gir dem. Det betyr at mange ulykker kunne vært unngått, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
25 unge døde på jobb
I alt har 25 personer under 25 år mistet livet på jobb i Norge siden 2011. Av dem har 23 vært menn. Flest dødsfall skjer i bygge- og anleggsvirksomhet, der 9 personer under 25 år har mistet livet siden 2011 og fram til i dag. I transport og lagring har det vært tre dødsfall med unge arbeidstakere denne perioden. Og i jordbruk, skogbruk og fiske har det vært tilsammen 3 dødsfall for denne aldersgruppen i samme periode.
Flest skader i bygg- og anleggsnæringen
Næringen med flest arbeidsulykker med unge arbeidstakere er bygge- og anleggsvirksomhet. Cirka én av fire alvorlige skader som rammer unge arbeidstakere skjer i bygg- og anlegg. Det er også rapportert mange arbeidsulykker innen næringene industri, varehandel og helse- og sosialtjenester.
30 milliarder kroner per år
Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. I tillegg har det store konsekvenser samfunnsøkonomisk. I 2016 gjennomførte SINTEF en studie for Arbeidstilsynet som estimerte de samfunnsøkonomiske kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader i landbaserte virksomheter i Norge. De kom frem til at dødsfall, sykdom og skader på norske arbeidsplasser koster samfunnet 30 milliarder kroner hvert år.
Arbeidsgiver har hovedansvar
Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet. Lovens formål er blant annet å gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Og det er arbeidsgiver som skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
I arbeidsmiljøloven heter det arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker får nødvendig opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk.
Det er derfor ingen tvil om at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at vi skal nå målet om at ingen skades på jobb, eller dør grunnet arbeidsulykker heller helsepåvirkninger. Det fritar selvsagt ikke arbeidstaker fra å bidra til et bedre HMS-arbeid. Arbeidstakerne skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, som det heter i arbeidsmiljøloven.