USA forbereder »humanitær intervensjon« i Venezuela. Militærmanøver parallelt med presidentvalget. US-amerikanske kampfly over Syria: Folk i Venezuela frykter at landet kan få samme type »humanitær intervensjon« fra USA når det nå planlegges internasjonal militær-manøver, parallelt med presidentvalget.

Hele bildet: Krigshissere trommer høyt for militær intervensjon i Venezuela. Ifølge El Nuevo Herald, Miami, Florida, har tilhengere av aggresjon mot det sør-amerikanske landet sendt 500 brev til US-kongressen. De krever innmarsj: »Venezulanerne må ha hjelp til å fjerne folkene som har bortført landet«, hevder Ernesto Ackerman i Miami-avisa. Han leder »Independent Venezuelan American Citizens«, som ber begge kamre i US-kongressen gå til aksjon »for å forsvare USAs nasjonale sikkerhetsinteresser mot truslene fra regimet til Nicolás Maduro mot den vestlige halvkulen«.

Forberedelser til »humanitær intervensjon« er i full gang. Ifølge forsvarsdepartementet i Peru blir det militærmanøver, 16. - 27. april i Guatemala, ledet av staben i USAs »sørkommando«, «Southcom». Nærhet i tid for øvelsen og presidentvalget i Venezuela er »ikke tilfeldig« ifølge Celag, et latinamerikansk senter for strategiske geopolitiske studier. I en analyse, 22/2-2018, viser forskningsinstituttet til økende militær tilstedeværelse i Latin-Amerika. Samtidig ser vi opprustning av høyre-regimer i regionen og flere militær-manøvrer mot Venezuelas grenser. Målet er ifølge Celag å tvinge fram »regime-endring i Venezuela, om nødvendig gjennom en militærintervensjon«.

Analysen fra 1/3-18 heter »Militær-enheter i Latin-Amerika; våpen, utdanning og innringing av Venezuela«. Den viser til møte primo januar 2018 da »415 ansatte i US Air Force møtte til rådslaging« i Panama. Spesialstyrker stasjoneres der fram til medio 2018. De skal » beskytte kanalsonen og bidra humanitært i land, der stabiliteten trues«. Av rapporten går det også fram at »sjømilitære sjefer i Colombia, Mexico og USA signerte avtale om felles beskyttelse av sjøveier i Mexicogolfen og det Karibiske hav«. Marine-møtet ble holdt 19/1-18 i Miami, USA.

I slutten av november 2017 ble 1-ukes-manøveren »Amazonlog 17« holdt i området mellom Brasil, Peru og Colombia, kalt »Tres Fronteras«. I tillegg til styrker fra de tre landene deltok for første gang også US Army i en militærøvelse i Amasonas. I offisiell utlegning heter det at »øvelsen skulle kontrollere illegal migrasjon, øve på humanitær hjelpetiltak og øke innsatsen mot narkotikahandel og miljø-ødeleggelser«.
Lindberg Farias, fraksjonsleder i Brasils senat for PT, Arbeiderpartiet, frykter derimot at det dreier seg om å involvere Brasils militæret i USAs strategi. Mistanken er velbegrunnet. Etter US-utenriksminister Rex Tillersons siste Latin-Amerika-reise i februar 2018 øker Colombia og Brasil tilstedeværelse av tropper på grensen til Venezuela.

Unter der Losung »Wir alle sind Venezuela« finden dann bis Mittwoch im Teatro Teresa Carreño im Zentrum der Hauptstadt Caracas zahlreiche Diskussionsrunden und Arbeitsgruppen sowie Konzerte und andere Kulturveranstaltungen statt. Vorgesehen sind Treffen der verschiedenen Berufsgruppen und thematische Debatten. Zur Abschlussveranstaltung am 7. März wird Venezuelas Präsident Nicolás Maduro erwartet.
Zu den Teilnehmern gehört der chilenische Senator Alejandro Navarro von der Linkspartei País Progresista. Der Tageszeitung El Mercurio sagte er, es gehe darum, international Informationen über den Wirtschaftskrieg zu verbreiten, der in Venezuela ausgetragen wird. Zudem machte er keinen Hehl daraus, dass er sich eine Wiederwahl Maduros wünscht, der bei der Präsidentschaftswahl am 20. Mai erneut antritt. »Er liegt derzeit bei 45 Prozent Zustimmung. Ich glaube, das ist der entscheidende Grund für die Entscheidung der Opposition, keinen gemeinsamen Kandidaten aufzustellen«, sagte der Senator.

Aus Europa reisen mehrere Dutzend Repräsentanten linker Parteien, Bewegungen und Medien nach Südamerika. So finden sich auf der Teilnehmerliste Parlamentsabgeordnete aus Spanien, Völkerrechtler aus Italien, Journalisten aus Frankreich und Großbritannien, Politiker aus Katalonien und Deutschland. Auch junge Welt ist in Caracas vertreten. (scha)

Analytikeren Elsa Bruzzone i Argentinas demokrati-senter, Cemida, Buenos Aires, advarte i november 2017 på portalen Contexta mot at disse aktivitetene, ledet av USAs sørkommando, »Sothcom« ville føre til invasjon i Venezuela av en felles latin-amerikansk militærstyrke. Hun underbygger det slik: Kurt W. Tidd, Southcom-sjef, erklærte under manøveren »Tradewinds 2017«, 30 km utenfor Venezuela-kysten i juni 2017: »Mer humanitær krise i Venezuela kan eventuelt gjøre et regionalt svar nødvendig«. Som hånd i hanske passer øvelse i Guatemale for å koordinere katastrofe-innsats, aksjon mot narkohandel og »humanitære intervensjon«.
Volker Hermsdorf og André Scheer, JW, 5/3-2018. Oversettelse Per Lothar Lindtner, 7/3-18.

3) Solidaritet med Venezuela: Flere hundre fra hele verden deltar i en solidaritetskonferanse i Caracas, 5/3-2018. De minnes ex-president Hugo Chávez som opptakt til arrangementet. Det er 5 årsdag for den bolivariske revolusjonslederens bortgang, 5/3-2013.
Også Nicolás Maduro må først ha en visitt her, når han 27/2 i Caracas offisielt framstår som kandidat ved presidentvalget 22/4-18. På vei til det nasjonale valgstyret CNE stanser han ved den tidligere kasernen i Caracas-fjellet. Han skal besøke forgjengeren, for i bygningen som er reist tidlig på 1900-tallet, er president Hugo Chávez` gravsted. Sammen med sine nærmeste rådgivere stopper Maduro ved sarkofagen i marmor og legger hendene på den tunge platen.

Fjellkasernen som har vært militærhistorisk museum siden 1981, har en spesiell betydning for revolusjonen. 4/2-1992 oppretter Chávez kommandosentral der. Da reiste de militære seg mot regjeringen under sosialdemokraten Carlos Andrés Pérez. Opprøret mislyktes, men forsøket gjorde kommandanten populær blant folk. Nesten på samme dag, 7 år senere, 2/2-1999, avla Chávez ed som Venezuelas president etter å ha vunnet valget 6/12-1998.
Oppstanden i 1992 markeres med stort rødt »4 F«-merke på kasernetaket, som kan sees fra nesten alle steder i Caracas, om ikke høyhus dekker utsikten. Om vi vil besøke stedet, går veien først via kvartalet »23 de Enero«, kjent for sine sterke opprørstradisjoner. Området er preget av utallige veggmalerier til støtte for den revolusjonære prosessen. Ved inngangen er det en evig flamme til minne om »håpets daggryd«. Bak tunge jerndører hilses gjestene av milits-soldater, som guider. De forklarer vennlig og tålmodig bygningens og Venezuelas historie. Samtidig passer de på at alle besøkende opptrer med respekt.

Fra siden av bygningen med front mot byen, vaier flaggene til alle latinamerikanske land. På siden står en gammel kanon, rettet mot byen. Det er salutt hver dag kl 1625 i det øyeblikket på dagen Hugo Chávez døde. Noen skritt videre finner vi inngang til mausoleet. Når vi entrer en lyse indre gårdsplass, ser vi sarkofagen i sentrum av en kunstig øy, formet som en blomst. Til venstre og høyre står 4 soldater »frosset« i historiske uniformer, med sabler rettet mot bakken. Gjestene går rundt sarkofagen. Mange berører den kalde steinen. Det hersker høytidelig ro. Film- og fotografering er ikke ønsket.

I en sidefløy er det et kapell med et lite alter. Mellom de store, bueformete vinduene henger fotos av Hugo Chávez i bønn eller med kors i hånden. Presidenten var troende katolikk, men her blir han selv gjenstand for religiøs tilbedelse.
De andre rommene fungerer som museum. Her er scener fra kommandantens liv, bilder av boligrom og klasserom, som viser hvordan han opplevde barndom og ungdomsår i Barinas. I tillegg informeres om politiske og kulturelle hendelser i ulike perioder. Utallige fotos viser Chávez` vei fra ung ekspeditør i snopebutikk i Sabaneta via sin militær-karriere, fram til perioden som president.

Er vi heldig, opplever vi vaktskiftet hver annen time. Med paradeskritt foregår avløsing, også i historiske uniformer med trukkete sabler. Fulgt av høye kommandorop stiller 4 soldater opp ved siden av sine kamerater. Kommandøren proklamerer »Chávez lever«, hans underordnete svarer: »Kampen fortsetter!«. Etter trompet-fanfare overtar avløserne plassen til kameratene sine, som marsjerer ut av gårdsplassen i paradeskritt. Så blir det ro igjen.
André Scheer, Caracas/JW