Helt siden begynnelsen av 1980-åra har det vært lagret store mengder amerikanske våpen og annet militært materiell i åtte fjellhaller i Trøndelag.

Arnulf Kolstad
Dette har det vært vanskelig å skjule, men det mindre kjent hvem som disponerer våpnene, hvor de er og hvem som har dekket kostnadene ved at USA lagrer slikt utstyr i Norge. Dette er vel noe folk i Norge bør være kjent med og i denne artikkelen gis svarene på slike spørsmål. Men først litt om våpenlagrenes omfang og innhold.
Mengden av våpen og annet militært utstyr er betydelig. Her er alt som trengs i USAs moderne kriger, som US Marines formulerer det. Marinesoldatene roser også Norge for vedlikeholdet av våpenutstyret. Det kan tas rett ut av fjellet og inn i de krigene US Marines deltar i. For det er US Marine som skal bruke de lagrede våpen, ikke den norske NATO-hæren.

Lagringen i Trøndelag har ifølge amerikanerne vært «en ubetinget suksess» ettersom fjellene i Trøndelag har forsynt US Marines med våpen i mange av USAs kriger de seinere år, bl.a. i Irak-krigen og i okkupasjonen av Afghanistan. Våpnene som er lagret i fjellene i åtte haller i Trøndelag står til rådighet for USAs militærapparat uten forbehold og lagrene ble nesten tømt da USA transporterte våpen og annet materiell til krigen i Irak i 2004. Dette var som kjent en angrepskrig i strid med folkeretten. Den langvarige Irak-krigen ble rettferdiggjort med en løgn i FN da utenriksminister Powell på vegne av USA administrasjonen hevdet at Saddam Hussein hadde “weapons of mass destruction”.
Krigen har ført til uendelig lidelser for sivilbefolkningen og ble altså ført med våpen hentet fra de norske fjellagrene. Og hva har Irak krigen bidratt med? Et totalt ødelagt land, millioner av døde og lemlestede mennesker, og oppblussing av terrorismen over hele verden, hundretusenvis av flyktninger. Krigsinnsatsen i Afghanistan der også Norge har bidratt aktivt har heller ikke hatt positive konsekvenser, men menneskelige lidelser og et ødelagt land. Dette illustrerer vel det meningsløse i å løse dagens konflikter med militærmakt og angrepskriger. Det er en skam at Norge skal bidra til dette vanviddet med våpenlagre i Trøndelag som står til disposisjon for og brukes i amerikanernes kriger.
Mange har kanskje trodd at fjellagrene inneholdt utelukkende kjøretøy og ikke våpen. Men det var tidligere. Da besto lagrene av transportmateriell. Men nå er formålet med lagrene endret. De inneholder alt det som trengs i en moderne krig: våpen, stridsvogner og kamputstyr. Også kanoner og tunge våpen som f.eks. pansrede Humwees, eller 7,5 tonnere; store M1A2 Abrams stridsvogner, fleksible biler med betegnelsen LVSR (‘Logistic Vehicle System Replacement’), rekker med lastebiler med 155 mm artellerikanoner og US Marines’ enorme amfibiske angrepsfartøy (AAV). Mye av det rullende materiell er av samme slag som US Marines har brukt i sine landgangsoperasjoner over hele verden og er nok ikke engang egnet i fjellandet Norge. Det illustrerer at formålet med å lagre våpen i Trøndelag ikke har vært å «forsvare» Norge mot en angriper, en svært urealistisk tanke i årene etter den kalde krigen, men utstyret i hallene har stått til disposisjon for US Marines krigsdeltagelse andre steder i verden.

Lagrenes historie
Lagringen av amerikanske militært utstyr i Norge begynte i 1981 og bygger på en intensjonsavtale om forhåndslagring av militært utstyr og materiell som Norge og USA inngikk 16. januar 1981. Forhåndslagrene på norsk side er underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i Trøndelag, mens det på amerikansk side styres av det amerikanske marinekorpset, US Marine Corps i Florida.
US Marines har lagret våpen, kjøretøy, ammunisjon og annet utstyr i Trøndelag siden i 1982 da den første hallen ble åpnet. Hele anlegget sto ferdig i 1988. Forhåndslageret tilhører det amerikanerne kaller Marine Preference Program-Norway (MCPP-N). Materialet er lagret i et nettverk av klimastyrte grotter og bygninger rundt Trondheimsfjorden, og brukes av amerikanerne i kriger over hele verden. USA har hentet militært materiell fra hallene i Norge til flere av USAs angrepskriger de siste ti-årene. Norge har dekket kostnadene til MCPP-N siden 1990-tallet, og våpen og kjøretøy er i hovedsak vedlikeholdt av nordmenn.

Norge betaler
Opprinnelig, tilbake i 1980-årene og under den kalde krigen da Sovjetunionen ble ansett som fienden, var formålet å sørge for at USAs NATO-styrker lettere og raskere kunne utstyres med våpen og militært materiell. Etter slutten på den kalde krigen ville den amerikanske regjeringen tømme lagrene. Men den norske regjeringen ville at amerikansk militærmateriell fortsatt skulle lagres i Norge og amerikanerne ga seg da Norge påtok seg å dekke kostnadene. Så den norske staten betalte for lagringen av våpnene og materiellet til US Marines på 1990 tallet. Nå skulle våpen og materiell ikke brukes til forsvar av Norge og «regionen», men av USA i militære operasjoner over hele verden. I dag deler visstnok Norge og USA på kostnadene til drift og vedlikehold av anlegg og materiell, men det er vanskelig å få pålitelig informasjon om dette. Det norske Forsvaret bruker visstnok rundt 50 millioner kroner årlig på drift av forhåndslagrene og rundt 70 personer, hovedsakelig nordmenn, har det daglige oppsyn med lagrene, våpnene og utstyret.

Våpen fra lagrene brukt i Irak krigen
Det meste av utstyret som var lagret i Norge ble sendt til Midtøsten for bruk i Irak-krigen i 2003. Lagrene ble nesten tømt på den tida for behovet i Irak var stort og krigen varte lenger enn antatt. I 2005 begynte lagrene å fylles på nytt med våpen i hovedsak fra USA. En ny intensjonsavtale ble også undertegnet i 2005 og ifølge denne avtalen skulle Norge sørge for såkalt fysisk infrastruktur, det vil si fjellhaller samt vedlikeholds personell. På grunn av at noe av utstyret var underlagt sikkerhetsklarering, muligens knyttet til USAs atomvåpenprogram, skulle amerikanerne selv vedlikeholde noe av utstyret uten innsyn fra norske myndigheter.
I 2012 begynte amerikanerne å modernisere våpen og annet materiell for å møte de nye behovene til det amerikanske militærapparatet («Marine Air-Ground moderne Task Force»). Mengden av utstyr lagret i Trøndelag økte etter 2014 med henvisning til økt spenning i regionen der USA og NATO så Russland som en trussel.

Av de åtte fjellhallene i Trøndelag som US Marines brukte til å lagre våpen og militært utstyr ble 3 brukt til kjøretøy, tre til ammunisjon både for US Marines og for bombefly og i to haller ble det lagret «bakke til luft» relatert utstyr. På dette tidspunktet ble programmet administrert av Blount Island Command, som også overvåker US Marines skipsbaserte forhåndslagrings program. I 2016 ble det rapportert at lagerhallene var bemannet med 100 personer, de fleste norske, og noen amerikanske.
Mengden av utstyr
I 2015 fortalte det amerikanske Defense News at anleggene i Norge hadde nok forsyninger til å opprettholde en US Marines brigade i kamp i 30 dager.
Våpenleveranser fra USA til US Marines
I august 2014 klappet det 205 meter lange skipet USNS Dwayne T. Williams til kai ved Hammernesodden i Namdalseid, fullastet med krigsmateriell. Det ble eskortert inn Namsenfjorden og fram til kai av HV-12, Sjøheimevernets Innsatsstyrke Waxwing. USNS Dwayne T. Williams var lastet med store mengder krigsmateriell som skal inn i de amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag. Det dreier seg om store mengder skarpt krigsmateriell og ny ammunisjon som skal erstatte det gamle (Namdalsavisa, 10. august 2014).
Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) sto sammen med US Marine Corps for lossing av fartøyet som. Umiddelbart etter at skipet ankom Hammernesodden startet lossingen og transporten av materiellet til forhåndslagrene i Trøndelag; i Bjugn, Frigaarden i Stjørdal og Tromsdalen i Verdal.
Norsk politikere og US Marines våpenlagre i Trøndelag
Leder av forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt er begeistret for at US Marines vil lagre våpen og trene på bruken av dem i Norge og at marinesoldatene er fornøyd med utbyttet av treningen. «Det er jo positivt» hevder Huitfeldt og fortsetter Arbeiderpartiets tradisjon med å gjemme seg bak, eller legge seg flat for USA. Da kan US Marines lettere fortsette sin tradisjon med å intervenere og starte kriger i andre land. Noen vil kanskje mene det er overraskende at Huitfeldt er mer positiv til US Marines og deres våpen i Norge enn FrPs Christian Tybring-Gjedde. Han legger ikke skjul på at han er skeptisk til å la USA bygge opp en større treningsbase i Norge og viser til at dette også har betydning for naboforholdet til Russland. Han oppfatter også utspillet fra US Marines om å gjøre Værnes til hovedbase for marinekorpsets styrker i Europa med 650 amerikanske soldater på permanent basis, slik sjefen for US Marines i Europa, generalmajor Niel E. Nelson foreslo, som et press på norske politikere. Det gjør ikke Huitfeldt. For henne oppleves ikke uttalelser fra USA som press, men som tilbud og hun er på linje med Høyres Elin Rodum Agdestein, medlem av forsvarskomiteen, som mener at «dette er utelukkende positivt for Norge», og viser til det gode samarbeidet med amerikanerne. Dessuten har jo ønsket fra USA om å utvide basen på Værnes kommet fra flere, blant annet i forbindelse med Paul Ryans besøk på Værnes, som om det skulle være noe argument for amerikansk hovedbase på Værnes.
Militariseringa er problemet
Den bilaterale avtalen med USA om forhåndslagring ble fornyet av Stortinget i 2006 og åpnet for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge. At US Marines har base i Norge og trener på sine kriger er ikke i konflikt med basepolitikken, ifølge Huitfeldt. Men seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener en utvidet, permanent ordning slik amerikanerne ønsker, strider mot vedtatt politikk. Dersom Værnes blir en fast hovedbase, vil det klart stride mot den norske basepolitikken, sier Skogan. Han mener resultatet kan bli et dårligere forhold til Russland og at man på russisk side vurderer norsk område som et springbrett for væpnede aksjoner mot russisk område.
Fremfor å diskutere hvorvidt basen til US Marines på Værnes er brudd på norsk basepolitikk eller ikke, en juridisk diskusjon om formaliteter som politikere og makthavere ønsker og elsker, kan vi kort og fastslå at hvis basepolitikken tillater at US Marines etablerer seg på Værnes med tonnsvis av våpen, ammunisjon og militært materiell i de nærliggende trønderske fjellene så er det noe riv ruskende galt med denne basepolitikken, uansett brudd eller ikke. Det er opprustninga og militariseringa av Midt-Norge med fremmede styrker som er problemet.